hits

Flere lærere er dyrt og nytteløst

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

SV og Audun Lysbakken vil innføre et nasjonalt krav om mindre skoleklasser. Ny forskning viser at tiltaket, som koster milliardbeløp, ikke har noen betydning. (Foto: SV).

 

Flere lærere og mindre klasser har ingen betydning for elevenes fremtid, viser ny forskning.

Statistisk sentralbyrå har sjekket elevtall helt tilbake til 1987 for å se om størrelsen på klassene har noen betydning for elevenes inntekt som voksen.

- I denne studien finner vi ingen tegn til positive effekter av en reduksjon i klassestørrelse, skriver forskerne.

Les studien: Langtidseffekter av klassestørrelse i den obligatoriske skolen

Lærertetthet - eller antall elever per lærer - er likevel en kampsak for mange partier.

SV har eksempelvis dette som ett av fem ufravikelige krav for å delta i en regjering, mens Senterpartiet vil at det innføres en lærernorm - og at det skal være færre elever per lærer.

Kilde: SVs politiske hovedkrav

På Stortinget har Kristelig folkeparti, Senterpartiet og SV gått inn for økt lærertetthet.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har vist til at forskningen spriker, men at «det langt på vei er påvist at lærertettheten i seg selv ikke er avgjørende for læringsutbyttet».

Tidligere har undersøkelser vist at flere lærere per elev ikke gir elevene bedre karakterer, mens den nye studien altså fastslår at elever i små klasser ikke tar mer utdannelse eller gjør det bedre i yrkeslivet. Og SSB-studien har sett på tidligere elever som nå har blitt opptil 48 år gamle.

Les også: NTNU-professor: Et overveldende antall studier viser ingen effekt av økt lærertetthet

De borgerlige partiene får ny full støtte fra Statistisk sentralbyrå, som utelukker en slik sammenheng med 95-prosent sikkerhet.

Det store spørsmålet er hvorfor man likevel insisterer på å bruke milliarder av kroner på et tiltak som i beste fall er uhyre tvilsomt, og i verste fall ikke har noen effekt over hodet.

Utdanningsdirektoratet har undersøkt alle norske skoler, og oversikten viser stor forskjell i antall elever per lærer. Tallene spriker fra rundt 25 elever per lærer og ned til drøyt halvparten.

Her kan du sjekke din skole: Lærertetthet ved kommunale skoler

NTNUs forskning viser at det ikke betyr noe fra eller til om klassen er på 15 elever eller 25 elever. Det som derimot betyr noe er kvaliteten på læreren.

Men politikerne er ikke de eneste. Utdanningsforbundet er skråsikre i sin sak, og påstår eksempelvis at det bare er en myte at det ikke er noen sammenheng mellom klassestørrelse, lærertetthet og læringsresultater.

- Denne seiglivete myten har lite eller ingen støtte i forskning, hevdet Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i en kronikk.

Det er altså en påstand som Statistisk sentralbyrå nå avviser.

De mest ekstreme forslagene vil ha et nasjonalt krav om et maksimalt antall elever per lærer i hver klasse. Hvis alle skal ned på eksempelvis 15 lærere per elev, så betyr det titusenvis av nye lærere. Siden de ikke finnes, må løsningen å være det motsatte av det som faktisk virker - nemlig å ansette folk uten lærerkompetanse.

Så er det noen som vil ha det samme tallet på skolenivå, slik at en kommune tvinges til å spre lærerne likt utover - uten hensyn til hvilke skoler som trenger mer ressurser enn andre.

Men felles er at man foreslår å bruke milliardbeløp på noe som ikke virker.

Lærernes hverdag blir kanskje lettere av færre elever i klassene, men det spiller liten rolle for elevenes karakterer, videre utdanningsløp og fremtidige inntekt.

Hva mener du? Vil du bruke pengene på flere lærere, eller på å gjøre dagens lærere bedre?

comments powered by Disqus