hits

Ingen grunn til å frykte fakta

kommentarer
kommentarer
Kommentarer
Den svenske forskeren Hans Rosling mente at det viktig å tette gapet mellom virkeligheten og det politikerne tror. (Foto: Verdensbanken).


Hva er det politikerne innbiller seg?

Det er bare noen få dager siden den fabelaktige forskningsformidleren Hans Rosling døde. Bedre enn noen andre viste han oss at verden faktisk går fremover, at flere er løftet ut av fattigdom og at vi ofte henger fast i virkelighetsoppfatninger fra 60-tallet.

I dag arrangerer Nettavisen konferansen Islam.Innvandring. Ytringsklima.

Selskapet hans het Gapminder, et ordspill på skiltet «mind the gap» som alle har sett på britiske t-baner. Jeg har trodd at det spilte på gapet mellom fattig og rik, men Gunhild Stordalen skriver i dag at det handler om å tette gapet mellom virkeligheten og politikken.

 

 

Fakta i seg selv er ikke farlige. Det er mye farligere med en feilaktig oppfatning av virkeligheten og politiske tiltak som enten ikke virker, eller som virker i feil retning. Men fakta kan også være subjektive - i det minste kan utvalget av fakta være subjektivt.

I sangen «Crosseyed and painless» synger rockegruppen Talking Heads om fakta:

Facts are simple and facts are straight

Facts are lazy and facts are late

Facts all come with points of view

Facts don?t do what I want them to.

Den viktige linjen er at alle fakta kommer med et subjektivt synspunkt. 

I dagens Finansavisen mener Fremskrittspartiets statssekretær Mazyar Keshvari at Statistisk sentralbyrå konsekvent har undervurdert innvandringens omfang og konsekvenser.

  • Innvandrere er overrepresentert i kriminalitet.
  • Innvandringen er mye større enn SSBs fremskrivninger.
  • En ikke-vestlig kvinnelig innvandrer koster samfunnet 11,6 millioner kroner.

Hevder Keshvari.

Det positive i den norske debatten er at vi nå diskuterer om dette er riktig - ikke om det er riktig å trekke frem tallene. Det er en kolossal fordel i forhold til naboland hvor politiet fortsatt ikke vil snakke om mistenktes bakgrunn i kriminalsaker, og hvor man har sluttet å føre slik statistikk.

Men så må vi se bak tallene, og det er en nøkkelmetode i sosiologien:

  • Hvis menn er mer kriminelle enn kvinner...
  • Hvis unge er mer kriminelle enn eldre...
  • Hvis kriminalitet varierer med økonomi, utdannelse og sosial status...

...hvilken faktor er det da som forklarer mest?

Er innvandrere mer kriminelle fordi de er innvandrere, eller fordi det er mange unge menn med lav økososial status i gruppen?

I mange år var det motstand mot å lage et innvandringsregnskap, angivelig fordi det stigmatiserer innvandrere og gjør en gruppe ut av mennesker som er individer med ulike historier.

Men så regnet Finansavisen - og etter hvert NRK Dagsrevyen - på tallene i Brochmann-utvalget. De kom til at nåverdien av alle fremtidige kostnader av 100.000 nye flyktninger var mellom 400 og 800 milliarder kroner.

NHH-professor Victor Norman hevder på sin side at Norge lett kan ta imot 100.000 flyktninger, og at det vil bli lønnsomt på sikt.

Begge deler kan ikke være riktig, men foreløpig vet vi ikke hvilke data Victor Norman baserer seg på - og hvordan han analyserer seg frem til sitt synspunkt.

Vi ser en lignende tendens i det ferske Brochmann II-utvalget. Selv med det samme datagrunnlag trekker utvalgsmedlem Asle Toje helt andre konklusjoner enn resten av utvalget.

Nobelinstituttets forskningsdirektør mener at det han kaller etniske nordmenn vil bli en minoritet i fremtiden - og etterlyser flere krav til innvandrere om å tilegne seg norsk kultur og norske verdier.

Om tre uker legger det statlige Mediemangfoldsutvalget frem sin innstilling om tiltak for å utvide mediemangfoldet i Norge. Det handler om et mangfold av avsendere, innhold og bruk.

Temaet for denne konferansen er islam, innvandring og ytringsklima. Nettavisens prosjekt har vært å utvide ytringsrommet i Norge.

Vi tror ikke noe på å isolere de kanskje 20-30 prosentene som er sterke innvandringsmotstandere.

Vår metode har vært åpne kommentarfelt, men med et krav om at brukerne identifiserer seg.

Vi har nesten en million blogger i vårt bloggunivers ? og det er ganske mye i et land med 5,2 millioner innbyggere.

Men gir det mening å bekymre seg for mediemangfold i en virkelighet med sosiale medier der alle har tilgang til en talerstol for hele verden?

Gir ikke Facebook et mangfold av avsendere, innhold og bruk?

Svaret er vel både ja og nei.

Det er riktig at hvem som helst kan registrere seg på Facebook, twitre en oppfatning eller skrive en blogg. Det er lett å komme til orde, men kan være vanskelig å bli hørt.

Det er også riktig at det finnes mye mer informasjon lett tilgjengelig i dag enn noen gang tidligere.

Men det er dessverre også tendenser til at grupper er nyhetsunnvikere eller at de befinner seg i meningssiloer: De sosiale medienes algoritmer og bruksform gjør at man får stadig mer av det man leser og liker - og stadig mindre av motforestillinger.

I en kronikk i gårsdagens Aftenposten skriver medieforskerne Kjersti Thorbjørnsrud og Hallvard Moe om mistillit til mediene, og beskriver hvordan denne mistilliten er sterkest på høyresiden og blant folk som er innvandringskritiske.

Store grupper tror mer på informasjon de får fra alternative kilder og sosiale medier. En grunn til mistilliten er at de oppfatter journalister som venstrevridde (det er de jo i større grad enn befolkningen) og mer innvandringsvennlige.

Det er en farlig utvikling hvis vi mister en felles referanse til hva som er sant, hva som er fakta. Og jo mer komplekse sammenhengene er, desto vanskeligere er det å trenge inn i faktaene.

  • Det er faktisk ganske komplisert å sette seg inn i faktagrunnlaget for menneskepåvirkede klimaforandringer, og hvorfor klimafornekterne tar feil.
  • Er du ikke medisiner, er det lett å bli overbevist av det som fremstilles som uavhengig forskning om vaksiner. Har du i tillegg mistillit til mediene, får du en tung vei til sann erkjennelse og fakta om vaksiner.

Innvandring, integrering og islam er fortsatt et betent område i norsk debatt, men vi har kommet vesentlig mye lengre de siste årene. Norske medier har ikke lenger samme berøringsangst for temaene. Hege Storhaug har gått fra å være en pariakaste, til å bli invitert inn i den offentlige samtalen.

Fakta er vårt eneste bolverk mot myter, fordommer og feil politikk. Noen ganger har vi god statistikk, andre ganger er vi overlatt til journalistikk og egen erfaring. Som da Nettavisen gikk igjennom samtlige berammelser ved Oslo tingrett i flere uker og kunne fastslå at folk med «norske navn» var en minoritet.

Det er en del av virkeligheten, men ikke hele virkeligheten. En annen del av virkeligheten er at kriminelle som reiser på tvers av landegrenser utgjør en del av disse tallene.

Men det er ikke noe nytt, det er slik erkjennelse og kunnskap oppstår. Den avdøde og legendariske redaktøren Kåre Valebrokk sa ofte at «journalistikk er historiens kladdebok».

Forskere borer dypere ved å innhente mer data, danne seg teorier og hypoteser, og teste dem mot data. Fakta justeres, oppfatninger forandres, og vi skaper gradvis et bedre samfunn.

Det verste er når vår virkelighetsoppfatning er helt feil, og vi gjør politiske valg som bringer oss i feil retning.

Eller som Hans Rosling sa det: Mind the gap!

Hva mener du? Har du tillit til mediene, eller mener du at de påvirkes av journalistenes egne oppfatninger? Og skjærer du alle medier over en kam, eller varierer det?

comments powered by Disqus