Hvilken vei går Arbeiderpartiet?

Både internt i Arbeiderpartiet og i en eventuell rødgrønn allianse vil det stå sterk strid om hva slags statsminister Jonas Gahr Støre vil bli etter valget. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr).

 

Denne våren står en kamp om Arbeiderpartiets sjel. Sporene fra Oslo burde skremme.

Selv på høyresiden er Arbeiderpartiet karakterisert som «ørnen blant partiene», med en god partiorganisasjon og en disiplin som setter lojalitet til partiets vedtatte politikk høyt.

Samtidig har moderate velgere stemt Arbeiderpartiet i tillit til at partiet kan styre i vanskelige perioder, med en moderat økonomisk politikk der offentlige virksomhet og privat næringsliv eksisterer side om side.

I Norge er det ikke oppsiktsvekkende at en rikmannssønn som Jonas Gahr Støre kan vandre fra Høyre til å bli partileder i Arbeiderpartiet.

Sosialdemokrater og sosialøkonomer har gått hånd i hånd og sikret at Arbeiderpartiet - tross alt - har turt å gjennomføre store reformer når det har vært nødvendig.

Det sosialdemokratiske partiet har ført en pragmatisk politikk der markedet har spilt en viktig rolle i en blandingsøkonomi med både private og offentlige virksomheter.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg sa det ganske treffende: «Markedet er en god tjener, men en dårlig herre».

 

 

Sånn sett er det noe nytt når Arbeiderpartiet i Oslo er med i en politisk konstellasjon som sier nei til alle nye vanlige private drivere av barnehager.

Rødt kaller dem «velferdsprofitører», Arbeiderpartiet kaller dem «kommersielle». Men bunnlinjen er at det rødgrønne byrådet i Oslo ikke vil gi offentlig støtte til noen nye barnehager som drives av vanlige private selskaper som tjener penger.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Arbeiderpartiet) styrer byen på basis av samarbeidsavtaler med Rødts Bjørnar Moxnes og Miljøpartiet De Grønnes Lan Marie Nguyen Berg. (Foto: Heidi Schei Lilleås, Nettavisen).


Som det heter i samarbeidsavtalen med Rødt: «Partene er enige om at kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo».

Merk dere ordet «alle». 

Les Nett på sak: Rødt lys for nye barnehager i Oslo

Vi har sett det samme på private sykehjem. Også de skal tvangs-kommunaliseres.

Både SV og Rødt vil kreve at denne politikken skal innføres over hele landet. Ingen vanlige private selskaper skal få drive offentlige velferdstjenester. Det spiller ingen rolle om de scorer bra i brukerundersøkelser. I barnehagesektoren er det eksempelvis entydig at foreldre med barn i private barnehager scorer vesentlig bedre enn foreldre i offentlige barnehager.

At det skulle være noe større problem med private drivere enn offentlige er vanskelig å forstå. Ifølge Statistisk sentralbyrå har Norge rundt 284.000 barn i barnehager rundt om i landet. Av disse er 145.000 i offentlige barnehager, mens 139.000 barn er i private barnehager.

Den største veksten i nye barnehager har vært private, og de private barnehagene er helt nødvendig for å oppfylle løftet om full barnehagedekning.

Dette er typisk norsk og god Arbeiderparti-politikk: Tanken er at ulike driftsformer og finanseringsformer beriker hverandre, men det er regulert eksempelvis med hvor mye man gir i tilskudd per barn - og hvilke krav som stilles til barnehagen. 

Det siste er viktig: Dersom politikerne mener at private selskaper tjener for mye på å drive barnehager, så kan de sette ned det offentlige bidraget, senke taket på foreldrebetaling eller stille strengere krav til barnehagene.

Ønsket om å bekjempe vanlige private drivere - uansett - er ren politisk ideologi, og det blir spennende å se om Arbeiderpartiet lar seg presse inn på en slik linje i resten av landet. Det vil i så fall være interessant for de 45.000 ansatte som arbeider i private barnehager, de aller fleste kvinner.

Et annet tegn på at Arbeiderpartiet er på glid er det ferske utspillet fra partiets kommunalpolitiske talsperson, Helga Pedersen, om at partiet vil sette kommunereformen i revers hvis de vinner valget.

- Hvis noen skulle bli utsatt for tvang av stortingsflertallet, så vil vi sørge for at den lokale viljen blir gjennomført etter et regjeringsskifte, sier Helga Pedersen til NRK.

Les saken: Ap lover å reversere tvangssammenslåinger

Det er en historisk buklanding av «ørnen blant partiene», og det blir møtt med hoderysting av mange lokale Ap-ordførere som ikke vil rive opp igjen sårene etter en tøff lokal prosess. At antallet kommuner nå ser ut til å falle fra 428 til rundt 390 er det lengste skrittet i riktig retning på mange tiår. At små enkeltkommuner ikke skal få veto i større prosesser, er i tråd med Arbeiderpartiets partiprogram fra 2013. 

Nå er det all grunn til å tvile på om Helge Pedersens utspill faktisk blir praktisk politikk, men det viser at Arbeiderpartiet også er lydhøre for press fra Senterpartiet. Med den proteksjonistiske politikken som USAs nyvalgte president Donald Trump står for er kamp for fri verdenshandel blitt viktigere for en åpen økonomi som den norske. Også her er det kamp internt i Arbeiderpartiet.

I år blir det spennende å følge Arbeiderpartiets arbeid med valgprogram. I første omgang skal utkastet behandles på Arbeiderpartiets landsstyremøte i begynnelsen av februar, før det skal vedtas endelig på landsmøtet i slutten av april.

Les mer: Veien til nytt partiprogram

Men kampen om Arbeiderpartiets sjel står ikke bare internt i partiet. Slik gallupene ser ut nå, kan Ap-leder Jonas Gahr Støre bli avhengig av både SV, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne for å få flertall og bli statsminister.

Det kan bli spennende også etter valget.

Hva mener du? Tror du Arbeiderpartiet går mot venstre eller mot sentrum etter landsmøtet i april?

comments powered by Disqus
hits