Spådde riktig om papiravis-død

Nettavisens grunnleggere: Stig Eide Sivertsen, Odd Harald Hauge og Knut Ivar Skeid. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen).


Nettavisens grunnlegger Knut Ivar Skeid spådde papiravisenes død innen 2020. I sin tid en dristig spådom som har fått full klaff.

I disse dager er det seks år siden Knut Ivar Skeid døde, og med det mistet medie-Norge en av sine mest visjonære  ledere.

Da Skeid var med og startet Nettavisen 1. november 1996, fantes intet annonsemarked på nett. Folk flest hadde ikke nettilgang, og nettet var tregt.

Til alt overmål stod papiravisene midt i sin økonomiske gullalder. 

Det var følgelig dristig å spå at alt dette ville ende på ganske kort tid: De «papirbaserte dagsavisene i den formen vi stort sett kjenner dem i dag, (vil) i det store og hele være borte i år 2020», skrev han i en kronikk i Klassekampen.

Han utdypet det noen år senere: - Litt brutalt sagt er et sånn at for hver dødsannonse du ser i Aftenposten så ser du også en leser mindre. Mens på siden foran - der man melder om fødte - kommer det en ny verdensborger som ikke kommer til å lese avisen, sa han til Dagsavisen.

Nettavisens grunnlegger spådde papiravisenes død på et tidspunkt hvor de stod veldig sterkt. Siden den gang har nedgangen vært brutal.

Da Nettavisen gründer ga spådommen, ble den latterliggjort. Og latterbrølene har runget hver gang nettøkonomien har vært i en nedgangsperiode. Nettøkonomien har gått opp og ned, og Nettavisens tidlige år var preget av investeringer og underskudd. 

Da Knut Ivar Skeid døde rett før jul i 2010, var papiravisene fortsatt størst, men så har papiravis-opplagene gått inn i fritt fall.

Les saken: Nettavisens grunnlegger er død

Nå er det verdt å merke seg at heller ikke Knut Ivar Skeid spådde at det ikke ville være noen papiraviser igjen i 2020, men at de papirbaserte dagsavisene i den formen vi stort sett kjenner dem i dag, i det store og hele ville være borte i år 2020.

Skeid har langt på vei fått rett allerede.

Det hører med til bildet at papiravisene holdes i live med nær 2,0 milliarder kroner i året i direkte og indirekte statsstøtte, og at en rekke av papiravisene ville dødd uten å bli holdt i live av statlige penger.

I dag er  Nettavisen er et av få medier som tjener penger uten statsstøtte - og at vi har seks år på rad med millionoverskudd.

Fra 2011 er inntektene i Nettavisen fordoblet, i takt med at lesere og annonsører går fra papir til nett og mobil.

Hvordan utviklingen blir de neste 20 årene er det ingen gitt å spå. 

Hovedlærdommen fra papiravisenes fall er hvor fundamental digitaliseringen av mediebransjen har vært. Omstillingen har vært så brutal at mange andre bransjer ser på mediene for å forstå hva som vil skje.

I forrige uke holdt Dagbladet allmøte for å forberede organisasjonen på at tiden for Dagbladet som dagsavis på papir går mot slutten.

Det er flere år siden daværende VG-redaktør Torry Pedersen begynte å blinke med lysene for papiret for å vekke sin egen organisasjon.

Andre håper at dette er en omstilling som går over, men de finner lite trøst i fakta. Som Skeid skrev i sin tid dør papiravisleserne ut, mens de nye generasjonene ikke plukker opp papiravisen.

Les mer: Norsk mediebarometer 2015

Da Nettavisen så dagens lys, leste 53 prosent av alle mellom ni og femten år en papiravis. I fjor var tallet nede i syv prosent. I snitt bruker norske ungdommer ett minutt om dagen på papiravis.

 

 

Ikke alle ser hva som kommer. Noen ser fortsatt i et lys i enden av tunnelen.

Før helgen skrev Dagbladets kulturredaktør Sigrid Hvidsted at «Dagbladets papiravis (går) så det suser økonomisk akkurat nå»

Les kommentaren: Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger. Det må være et endetidstegn

Likevel: Å tro at Dagbladet som dagsavis på papir lever i beste velgående, er som å tro at det går bra med en som har hoppet ut fra 10. etasje, men ennå ikke truffet bakken.

For også Dagbladets kulturredaktør forstår at Dagbladets tid som dagsavis på papir kommer til å være over - «Ikke i 2017. Kanskje heller ikke i 2018. Eller 2019», skriver hun.

Spørsmålet er altså ikke om det vil skje, men når. 

Dagbladets toppår var samtidig med Lillehammer-OL.

  • I 1994 hadde avisen et papiropplag på 228.834 aviser.
  • I 2015 (siste år) var tallet 56.932 papiraviser daglig.

Det siste året har Dagbladet på enkelte dager sett daglige opplag på under 40.000 eksemplarer, men gjennomsnittlig opplag for 2016 blir ikke offentlig før senere i år.

Dagbladets kulturredaktør avlegger Nettavisen en visitt:

«Nå er ikke kjellerleilighetsrebellene de eneste som har likt å spå Dagbladets, eller nærmere bestemt papiravisas, undergang. Nettavisen, nettopp nominert til «Årets verste stemme 2016» av Natt & Dag, har spådd Dagbladets død i årevis, skriver hun.

For å holde tradisjonen i hevd - og kanskje bli Årets verste stemme i 2017 også - kan jeg gjerne gjenta spådommen: Dagbladet som dagsavis på papir er dødsdømt. Og det vil skje før 2020!

Hva mener du? Tror du Dagbladet overlever som dagsavis på papir, eller er det bare et spørsmål om tid før den ikke kommer ut på ukedager? Og vil i du i så fall savne papiravisen Dagbladet?

comments powered by Disqus
hits