hits

Kutt pengestøtte til trossamfunn

kommentarer
kommentarer
Kommentarer
Kulturminister Lina Hofstad Helleland må se at staten deler ut stadig mer støtte til islamske trossamfunn. (Kilde: Kulturdepartementet/Statistisk sentralbyrå).

 

Når statskirken avvikles fra nyttår, er det på høy tid å kutte de økonomiske båndene til kirken og andre religiøse organisasjoner.

Mens stadig flere melder seg ut av Den norske kirke, så øker bevilgningene jevnt og trutt oppover mot to milliarder kroner.

Dette skjer til tross for at vi ikke lenger har statskirke.

Årsaken er at de økonomiske båndene mellom staten og kirken slett ikke er fjernet:

- Fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke et eget rettssubjekt, skilt fra staten. Statens bevilgninger til Den norske kirke vil da bli gitt som et samlet rammetilskudd som Kirkemøtet disponerer. Forslaget til rammetilskudd er på 1,9 milliarder kroner, står det i statsbudsjettet.

«Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten», heter det i Grunnlovens paragraf 16.

Kirken skal altså understøttes av staten, og grunnloven dikterer også hvilken religion Kongen skal følge.

«Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».

Det paradoksale er at jo mer penger som gis per medlem i kirken, desto mer får islamske og katolske menigheter. Regelen er nemlig at de andre menighetene skal ha like mye per medlem.

Så når folk melder seg ut av Den norske kirke - mens politikerne øker bevilgningene til Den norske kirke - så betyr det indirekte mer penger til katolske og islamske menigheter.

- Med 148.000 medlemmer i muslimske trossamfunn, må dagens regjering sørge for 148 millioner kroner i offentlige overføringer til muslimske menigheter, skriver Klassekampen.

 

 

Det ligger en komplisert beregning bak støttebeløpet, der både medlemstallet og bevilgningen justeres.

Les mer her: Fastsettelse av sats for beregning av statstilskudd til tros- og livssynssamfunn uten for Den norske kirke 2016

Grunnprinsippet er enkelt:

Finn ut hvor mye hver medlem av Den norske kirke får, og gi like mye til katolikker, muslimer og humanetikere.

Det høres rettferdig ut, men effekten er at kirkemedlemmene dør eller melder seg ut, mens innvandrere fyller opp andre trossamfunn.

Fra 2005 til 2015 sank medlemstallet med 140.000, og i 2016 meldte det seg ut rundt 40.000 til.

Det er en historisk rekord i utmeldinger.

Medlemstallet i Den norske kirke har falt med nærmere 180.000 medlemmer fra 2005 og frem til i dag. (Kilde: Statistisk sentralbyrå/Den norske kirke).

Sett med kirkens øyne er utviklingen deprimerende. Folketallet øker, mens medlemstallet synker. I 2015 døde det omtrent like mange medlemmer som det ble døpt og innmeldt til sammen. Nedgangen skyldes altså utmeldinger og utvandring.

Utviklingen er mer positiv sett med øynene til Islamsk råd eller den katolske kirke.

Der øker medlemstallet jevnt og trutt.

Antallet medlemmer i trossamfunn som får offentlig støtte har økt med over 50 prosent på drøyt ti år. Katolikker er hovedtyngen av det som her betegnes som kristendom. (Kilde. Statistisk sentralbyrå).

Det er særlig to trossamfunn som vokser sterkt, nemlig den katolske kirke (145.000 medlemmer) og islam (148.000).

Antallet muslimer er mer enn fordoblet på ti år, mens antallet katolikker er tredoblet.

Forklaringen er ene og alene innvandring.

I grove trekk er mange asylsøkere muslimer, mens arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er katolikker.

(Tilbakegangen for  den katolske kirken i 2015 skyldes medlemsjukset som ble avslørt).

For de religiøse trossamfunnene utenfor Den norske kirke er den økonomiske utviklingen strålende: Jo færre medlemmer i Den norske kirke, desto mer penger til dem.

Stønadssatsen for 2017 er ennå ikke bestemt, men den vil trolig ligge rundt 500 kroner fra staten - og like mye fra kommunene.

De islamske menighetene kan altså regne med nesten 150 millioner kroner fra stat og kommune til neste år.

Og tilskuddet stiger fra år til år. I 2016 var det 944 kroner totalt fra stat og kommune.

Jeg har tidligere omtalt dette paradokset på denne bloggen.

Les Nett på sak: Staten gir dem 500 kroner per medlem

I år får rundt 750 trossamfunn offentlig støtte.

Staten har minimal kontroll med hva som forkynnes og skjer i disse menighetene. Det kan forsvares med at vi har religionsfrihet i Norge. Men det er lite prinsipielt at staten - og altså folk som ikke har noen religiøs tro - skal sponse alle de andre.

Les mer: Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke 2016

Om få dager får vi altså en lovfestet «folkekirke» som stadig færre ønsker å være medlem av.

Samtidig har vi et tilskuddssystem der staten betaler regningen - og der alle andre trossamfunn får stadig mer fra år til år.

Det finnes to mulige løsninger:

  • Senk bevilgningene til Den norske kirke i takt med medlemsflukten.
  • Eller kutt all statlig støtte til religiøse trossamfunn - tro er en privatsak.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland skal legge frem en stortingsmelding om trossamfunn i 2017, og da er det på høy tid å endre dagens tilskuddssystem. 

Det forhindrer ikke at også religiøse organisasjoner kan søke støtte til humanitært og veldedig arbeid, eller til å ta vare på historiske bygg.

Men det kan ikke være en statlig oppgave å finansiere forkynning.

Tro er en privatsak, og ikke noe staten bør subsidiere, når vi har avviklet statskirken.

Hva mener du? Er det rimelig at religiøse menigheter får 1.000 kroner i offentlig støtte per medlem fra stat og kommuner?

comments powered by Disqus