Kirken ønsker seg digitale julegaver

SONY DSC
Slik blir kollekt normalt hentet inn i kirken. (Foto: Patrik Neckman, Flickr).

 

Årets julegaveønske fra Den norske kirke er penger, men de skal være digitale.

- Å gi penger kontant er en god tradisjon, men det har blitt en kostbar øvelse, sier kirkeverge Robert Wright i Oslo kirkelig fellesråd til Vårt Land.

Kirkebesøket i Norge synker jevnt og trutt. På de ti siste årene har besøket på gudstjenester sunket fra 6,7 til 5,8 millioner deltakere (se grafikk).

Mange går i kirken bare en gang i året, nemlig på julaften.

Normalt besøker 700.000 nordmenn gudstjeneste på julaften. Rundt 12 prosent av besøket hele året skjer altså på denne ene dagen.

Når mange er i julestemning, sitter pengene løst når kirken ber om kollekt.

Men selv om vi bare forutsetter at deltakerne på julaften i snitt gir like mye som deltakerne ellers i året, så innbringer julaftengudstjenestene rundt 35 millioner kroner i kollekt.

Problemet er at bankene ikke vil ha kontantene, men gir menighetene store gebyrer.

- I november og desember mottok vi til sammen kroner 131.818 i mynter fra dere. For å sette alle disse inn på vår bankkonto måtte vi betale hele kr. 19.772,70 i betyr, skriver sokneprest Sigurd Markussen ved den katolske menigheten St. Svithun i Stavanger til menigheten.

 

 

Les saken i Vårt Land: Fikk sjokkgebyr på kollekten

Nesten 20.000 kroner for frakt og gebyrer, er 15 prosent av gavebeløpet. 

Nå er det MCash og Vipps som gjelder for St. Svithun.

- Nå kan du også betale kollekt, gaver/kirkebidrag, kirkekaffe, katekesekontingent og ekteskapskurs ved hjelp av MCash, heter det på menighetens nettsider.

Det pengeløse samfunnet og digitalisering sniker seg altså inn i noe av det mest bestandige vi har.

Og det er bankene glade for. DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier til Vårt Land at han er imponert over hvor raskt kirke-Norge har tatt i bruk digitale muligheter..

- Kontantene er på vei ut. På et tidspunkt blir det for kostbart for samfunnet, og for den enkelte menighet, å håndtere kontanter, sier Westerveld.

Foreløpig har bankene (og alle andre) plikt til å ta imot mynter og sedler som såkalt tvungent betalingsmiddel i Norge. Det slås fast i Lov om Norges Bank og pengevesenet.

Men det betyr ikke at du kan komme med en sekk med kronestykker: - Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet, heter det i loven.

Så bankene er i sin fulle rett til å ta grove gebyrer i slike tilfeller. Sparebøsser og kollektbøsser er litt på vei ut, med andre ord.

Neste år er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på slottskirken i Wittenberg, blant annet i protest mot salg av avlatsbrev for den katolske kirken.

Den herostratisk berømte setningen «Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer» stammer fra den historiske hendelsen.

Nå er det Vipps som gjelder.

Hva mener du? Er det på tide at også kirken slutter med kontanter i kollektbøssene, eller burde det være forbudt for bankene å ta gebyr for å ta imot lovlige betalingsmidler?

comments powered by Disqus
hits