hits

To sikre kort og en joker

kommentarer
kommentarer
Kommentarer
STATSRÅDER: Frank Bakke-Jensen (f.v), Erna Solberg, Per-Willy Amundsen og Terje Søviknes møtte pressen etter statsrådskiftet tirsdag. (Scanpix)


De nye statsrådene styrker Erna Solbergs regjering, men justisminister Per-Willy Amundsen får nok noen tøffe dager fremover.

Gårsdagens største overraskelse er den nye europaministeren. Frank Bakke-Jensen fra Båtsfjord i Finnmark har vært på Stortinget siden 2009, men er likevel ukjent for de fleste. Det var også Elisabeth Aspaker, som har sittet på oppsigelse siden hun i juni 2014 ble utnevnt til fylkesmann i Troms.

Selv om Elisabeth Aspaker har styrt klar av politiske problemer og får gode skussmål for sin innsats, så er det trolig en styrke for regjeringen at den får inn en politiker som står på valg og som har solid støtte i Høyre lokalt.

Bakke-Jensen er næringspolitiker, har en far som er fisker og en mor som er fiskeindustriarbeider. Som politiker har Bakke-Jensen vært opptatt av næringslivet i distriktene - altså en person som vil styrke regjeringens fotfeste langs kysten og i Nord-Norge.

Her er listen: Endringer i regjeringen

Ifølge Erna Solberg var Elisabeth Aspaker den eneste statsråden som ble byttet ut uten å ha tatt initiativet selv. På den annen side var det ingen stor bitterhet. Aspaker går rett over til å bli fylkesmann, og hun har hatt et tett og godt forhold til etterfølgeren i statsrådsstolen.

Frank Bakke-Jensen er den mest ukjente av de nye statsrådene. Hans nye kolleger i regjeringen Solberg er blant annet landbruksminister Jon Georg Dale (Frp), Terje Søviknes (Frp) og Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Regjeringen.no

Også Terje Søviknes har potensial til å bli en styrke for regjeringen. Allerede ved tiltredelsen virket han godt forberedt på stillingen som olje- og energiminister, og han markerte tydelig at han er opptatt av miljø, av utbygging av fornybar energi, og at han står på regjeringens linje i klimapolitikken. 

Søviknes mener at klimaforandringene skyldes en blanding av naturlige variasjoner og menneskeskapte utslipp. Han vil kutte CO2 ut fra et «føre var»-prinsipp og føre en offensiv klimapolitikk. Det er en uproblematisk posisjon, og retorisk markerte Søviknes at han vil samarbeide godt med miljøbevegelsen, Venstre og Kristelig folkeparti.

Søviknes sitter i sin femte periode som ordfører i Os, og lokalt er det mange år siden den famøse sex-saken for 16 år siden hefter ved ham. Velgerne har tilgitt ham for lenge siden, og han er også tatt inn i varmen i Fremskrittspartiet sentralt. Saken ble etterforsket av politiet og henlagt som intet straffbart forhold. Spørsmålene ved tiltredelsen var så forsiktige at det er liten grunn til å tro at den gamle saken er særlig eksplosiv i dag.

Den avtroppende statsråden Tord Lien har ledet feltet i en tid med mange problemer. Stikkord som oljeprisfall og oppsigelser på Vestlandet har preget hans periode. Internt i Fremskrittspartiet er man misfornøyd med at han har vært nokså usynlig. På den annen side har Tord Lien heller ikke skapt problemer i sin periode.

Inn kommer Terje Søviknes med trygghet og energi, og med sterk interesse for å drive en solid valgkamp for Fremskrittspartiet - og regjeringen - i Hordaland. Politisk står Søviknes trygt plasser mot midten i Fremskrittspartiet. Skiftet markerer ingen politisk kursendring, men kun et personskifte. Også det byttet kan regjeringen komme styrket ut av.

 

 

Det største spørsmålstegnet må settes ved Per-Willy Amundsen, som gjorde en overraskende svak figur ved innsettelsen. 

Mens de to andre er relativt sikre kort, må Per-Willy Amundsen inntil videre regnes som en joker - et kort som i sin tid ble lagt inn i kortstokken som et blankt reservekort. «praktisk i tilfelle et kort i stokken ble borte eller ødelagt», ifølge Wikipedia.

Det kan gå bra, og det kan gå galt: «I overført betydning betyr joker en uberegnelig faktor, som man håper og tror skal være avgjørende for utfallet av en situasjon», heter det på Store Norske Leksikon.

Per Willy-Amundsens største problem er uttalelser og meldinger på sosiale medier som ligger fire-fem år tilbake i tid - fra den gangen Amundsen var innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet i opposisjon. 

Politisk er Amundsen kritisk til islam og restriktiv til innvandring. Det er synspunkter som deles av mange. Utfordringen ligger i ordvalget han brukte for mange år siden. Det overraskende er at han ikke ser løsningen - nemlig en beklagelse av sin tidligere ordbruk, og en tydeligere markering at han står på en asylpolitikk vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.

Også miljøpolitikken slet Amundsen med å redegjøre for. Personlig mener han at klimaforandringene ikke er menneskeskapt. Det er et fagfelt han ikke har noe med som justisminister. Også her burde han vært tydeligere på at han for fullt hjerte vil stå på regjeringens politikk, og ikke stått og mumlet halvhjertede unnvikelser.

På den annen side hopper ikke Amundsen etter Wirkola, sett med opposisjonens øyne. Justisminister Anders Anundsen har vært regjeringens hoggestabbe, rettferdig eller ei. Ut med en innvandringskritisk Frp-statsråd - inn med en annen. 

Usikkerheten ligger i om Per-Willy Amundsen makter å få lagt fortiden bak seg. Da kan det gå bra. Men når han ikke beklaget tydeligere er det en invitt til opposisjon og pressen om å kjøre på videre. Trøsten får være at julehøytiden setter en grense for hvor lenge det vil vare.

Konklusjonen er at statsminister Erna Solberg har styrket regjeringen på to områder, men satset på en joker på justisfeltet. 

Duoen Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen vil styre Justisdepartementet med hard hånd, og får neppe noe hjertelig forhold til samarbeidspartiene Venstre og Kristelig folkeparti frem mot valget.

Hva mener du? Var dette en styrke eller en svekkelse av regjeringen? Og hvordan tror du det går med Per-Willy Amundsen som justisminister?

comments powered by Disqus