Sylvi Listhaug med to ansikter

 

Sylvi Listhaug er innvandringsminister, og vil begrense innvandringen. Men hun er også integreringsminister, og skal ønske innvandrerne velkommen til Norge. (Montasje: Nettavisen).

 

Statsråd Sylvi Listhaugs problem er at hun ønsker flyktninger velkommen med en knyttet neve.

Temperaturen i norsk asylpolitikk handler om ord, ikke handlinger. Mens Fremskrittspartiet slipper inn innvandrere med knyttet neve, stenger de rødgrønne grensen med et varmt smil.

Les også bloggen: Listhaug vil få flere innvandrere

I praksis er Senterpartiet og Fremskrittspartiet tvillinger i innvandringspolitikken uten at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fremstilles som halvnazist av den grunn.

 

 

Årsaken er Sylvi Listhaugs ordbruk. Når tilhengerne av økt innvandring gråter over utsendelser, så må de ikke glemme at hele Stortinget står bak en streng asylpolitikk. En konsekvens av politikken at familier med små barn får avslag og blir tvangsutsendt, uansett om det gjøres med et varmt smil eller et kaldt flir.

Det må Sylvi Listhaugs motstandere innrømme hvis de er ærlige. Frp-statsråden er ikke den eneste som forsøker å være iskald og hjertevarm på samme tid.

Sylvi Listhaug sier ting rett ut, uten filter. Hun vil at norske verdier skal respekteres. Hun vil stramme inn på identitetskontroll av asylsøkere. Hun lar seg ikke stoppe av «hylekoret». Og hun ber meningsfellene like og dele på Facebook.

Hvis vi leser Kristoffer Joners Facebook-innlegg en gang til, så ser vi at reklamestuntet for NOAS angriper Sylvi Listhaugs påståtte holdninger, ikke egentlig hennes handlinger: «At en som representerer landet vårt fryder seg over medmenneskers tragedie, er forkastelig», står det i innlegget som ble forfattet i samarbeid med reklamebyrået Anorak.

I neste innlegg skriver Joner/Anorak: «Jeg mener heller ikke at Norge skal ha åpne grenser».

Mange europeiske land returnerer flyktninger til Afghanistan, og Norge har returnert familier med barn som har bodd i Norge i en årrekke mange ganger tidligere - ikke minst under den rødgrønne regjeringen.

Men ingen Arbeiderparti-statsråder delte slike saker på Facebook og ba tilhengerne like og dele dem.

Det sterke taktskiftet i returpolitikken gir resultater. Flere enn noen gang som oppholder seg ulovlig i Norge sendes...

Posted by Sylvi Listhaug on 24. november 2016

Noen timer tidligere brukte statsråden Facebook-siden til å fortelle om middag med potetball på gatekjøkkenet i Ålesund.

Sylvi Listhaug provoserer og engasjerer når hun vekselvis fremstår som en hjertevarm mor og en knallhard håndhever av norsk asylpolitikk. Motstandere får inntrykk av at hun inderlig gleder seg over å kaste ut en syv år gammel gutt til en uviss skjebne i Afghanistan.

Utgangspunktet for den siste raseribølgen mot Sylvi Listhaug er denne saken i New York Times: En utvist afghansk gutt returnerer til et fremmed land

De fleste som leser New York Times-reportasjen vil føle personlig sympati for Massoud Mosavi, og da fremstår det brutalt når Sylvi Listhaug deler saken ordene: «Det er bra! tiden for prat er forbi - nå er det handlekraft som gjelder».

Enkelte av dem som ønsker en mer liberal asylpolitikk angriper Sylvi Listhaug personlig for å forandre politikken.

Men de fleste som har engasjert seg peker på Sylvi Listhaugs ordbruk og holdninger. 

Det er ærlig og respektabelt at Sylvi Listhaug står for - og fronter - asylpolitikken et stort sett samlet storting står bak.

Og det er et rimelig krav at resten av Stortinget enten vedkjenner seg en politikk som tvangsutsender familier med barn som har bodd i Norge i flere år - eller manner seg opp til å vedta en annen politikk.

Men all politikk må måles på hvordan den slår ut for enkeltpersoner. Hvis det er ufølsomt å triumfere offentlig over andres skjebne, gjelder det også i tilfeller hvor vi innerst inne fryder oss.

I denne uken kom nyheten om at Høyesterett har forkastet anken fra Najumuddin Faraj Ahmad, mest kjent som Mulla Krekar, slik at han kan utleveres til Italia. Utvilsomt en tung nyhet for Krekar og hans familie.

Også en slik sak setter vår medmenneskelighet på prøve, selv om det er enklere å føle for en syvårig gutt, enn en terrormistenkt voksen mann.

I Krekars tilfelle er det av med silkehanskene: «En mer uvelkommen gjest skal man lete lenge etter i norsk historie», skrev VG på lederplass, Frps Ulf Leirsteins sa: - God tur, Krekar! og Arbeiderpartiets Hadia Tajik sa: - Arbeiderpartiet har lenge ønsket Krekar ut av landet.

Det er drygt å sammenligne en uskyldig syv år gammel gutt med en terrormistenkt eldre mann, men poenget er at en rettsstat må være konsekvent og rettferdig, og hevet over personlige sympatier og antipatier. Kanskje var det riktig å tvangsreturnere Massoud Mosavi med foreldrene til Afghanistan, men det er umenneskelig å glede seg over andres tragedier.

Sylvi Listhaug har rett i at Norge må ha en streng asylpolitikk, og at mange som ber om asyl, egentlig er økonomiske migranter som skal ha avslag og bli tvangsreturnert.

Men vi trenger ikke godte oss over mennesker som får sine drømmer ødelagt.

Hva mener du om statsråd Sylvi Listhaug? Er hun ærlig og konsekvent, eller brutal og umenneskelig?

comments powered by Disqus
hits