Nekter barna å dra på leirskole

Senterpartiets storingsrepresentant Jenny Klinge vil gi alle barn lovfestet rett til leirskole, og sier at det absolutt ikke er greit når foreldre nekter barna å være med. Dette gjelder spesielt barn som ikke har generasjoner med forfedre fra Norge. (Foto: Bernt Sønvinsen/Senterpartiet)


Enkelte muslimske jenter nektes å dra på leirskole av konservative foreldre. Er det akseptabelt?

De aller fleste som reiser på leirskole i grunnskolen får fine minner fra dager sammen med venner, langt borte fra foreldrene.

Enkelte knytter vennskapsbånd som varer i mange år etterpå.

Derfor er det trist når enkelte barn nektes å være med, uansett om det skyldes foreldrenes økonomi eller religiøse tro.

Tidligere var det mange foreldre som ikke har råd til å sende barna på leirskole.

Men det går frem av et rundskriv fra Kulturdepartementet at det ikke lenger er lov å kreve egenandeler fra elevene.



Det er opp til kommunene om de vil gi tilbud om leirskole som en del av undervisningen.

Men hvis elevene får tilbud om leirskole, «skal kommunene/skolene dekke utgifter til reise, opphold og undervisning».

Mange kommuner tar seg ikke råd, og derfor fremmet flere stortingspolitikere et representantforslag om å lovfeste elevenes rett til leirskole i løpet av grunnskolen.

- Et leirskoleopphold er verdifullt, både ved at det gir elevene kunnskap og andre erfaringer og ved at oppholdet bidrar positivt til elevmiljøet og gir sosial kompetanse, heter det i forslaget fra Anne Tingelstad Wøien (Sp), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Jenny Klinge (Sp).

Du kan lese mer her: Representantforslag

De har helt rett. Leirskole er ikke bare pedagogisk bra, men også sosialt viktig. Og det er spesielt viktig for de elevene som normalt holdes hjemme fra aktivitetene skolekameratene opplever - som bursdager og overnattinger hos hverandre.

Paradoksalt nok har det vært stort fokus på økonomi, men mindre oppmerksomhet på hva skolen bør gjøre i tilfeller hvor foreldre ikke gir barna lov til å delta på leirskole.

Hvis foreldrene sier nei, kommer barna i en umulig lojalitetskonflikt. Et nei er et effektivt middel for å hindre integrasjon. Enten barna vil eller ei, så opplever enkelte å være igjen i byen mens klassen/håndballaget drar på tur.

 

 

Idrett er riktignok frivillig, men det er ikke grunnskolen.

Rektor Thore Ryghseter ved Mjøndalen skole i Nedre Eiker prøvde å ta opp problemet i 2011, og skrev følgende på skolens hjemmeside:

«Jeg ønsker at alle muslimske elever og familier reelt viser ved handling og væremåte at de ønsker å være en del av det norske samfunnet. Jeg ønsker at de vil delta på skolens aktiviteter, delta på leirskole, bidra til å betale for turer og leirskole på lik linje med de andre elevene».

Det falt ikke i god jord. En av de muslimske mødrene truet rektoren med politianmeldelse fordi rektoren skar alle over samme kam. 

Les saken: Muslimske mødre nektet å ta rektor i handa

I en svensk undersøkelse svarte 27 prosent av utenlandske jenter mellom 13 og 16 år at de ikke får lov til å delta i en eller flere av skolens aktiviteter som idrett, svømmeundervisning, studiebesøk, seksualundervisning og klassereiser. 

En dansk undersøkelse viser at tyrkiske, pakistanske og irakiske innvandrere er mest skeptiske til å la barna dra på leirskole, men at det var greit for 95 prosent av foreldrene.

«Andre undersøkelser presentert her, viser at foreldre med innvandrerbakgrunn på dette området er strengere overfor jenter enn overfor gutter, både når det gjelder omgang og overnatting med jevnaldrende av motsatt kjønn», heter det i rapporten fra Nordisk institutt for kunnskap om kjønn.

Les den her: Likestilling og minoritetsungdom i Norden med fokus på sosial kontroll

Styremedlem Farjam Movafagh i Senter for sekulær integrering (SSI) påpeker også dette fenomenet i en gjesteblogg (om hijab), der han forteller om «jenter som blir holdt tilbake fra svømmeundervisning og leirskole».

En kjent leirskole har en egen informasjonsside på norsk og engelsk til fremmedspråklige elever.

Der fremgår at barna bor på rene gutterom og jenterom, og at «halalmat til muslimer er en selvfølge!»

Les mer: Informasjon til fremmedspråklige

Noen barn frykter å dra på leirskole fordi de har hjemlengsel eller ikke er vant til å sove hjemmefra. Det gjelder trolig barn fra alle mulige bakgrunner. Men de aller fleste har lyst og får lov av foreldrene, og det gjelder også muslimske gutter og jenter. De aller fleste fikk også dra da det var lov å kreve en økonomisk egenandel.

Men denne saken gjelder ikke de fleste, like lite som spørsmålet om økonomiske egenandel gjaldt flertallet.

Det hjelper ikke de få barna som nektes å dra at flertallet får lov, snarere tvert imot. Så lenge leirskole ikke er en obligatorisk del av undervisningen står skolen maktesløse mot foreldre som setter slike grenser for barna. 

Som Jenny Klinge, Senterpartiets stortingsrepresentant, sier det: - Dette er absolutt ikke greit. Leirskole er ikke bare en del av undervisningen, det er en særs viktig del av skolegangen. Alle elever, men kanskje særlig elever som ikke har flere generasjoner med norske forfedre, vil kunne ha stor nytte og glede av å delta på leirskole. Foreldrene gjør dermed et dårlig valg dersom de nekter barna å delta.

Hva mener du? Bør det være frivillig for foreldre å holde barna hjemme fra leirskole, eller bør leirskole vurderes som en obligatorisk del av undervisningen i grunnskolen?

comments powered by Disqus
hits