Paragrafen som kan redde Johaug



Det vil være i strid med grunnleggende rettsfølelse og idrettens egen lov om skiløperen Therese Johaug straffes hardt i en bagatellmessig sak hvis hun kan bevise at hun har vært i aktsom god tro. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix).


Skiløperen Therese Johaug blir selvsagt ikke utestengt i fire år for å bruke en leppekrem. Normal rettsfølelse tilsier at hun får en mild straff eller bare en advarsel.

Dersom publikum skal ha tillit til antidoping-arbeidet til internasjonal idrett må minst tre krav oppfylles:

  • Reglene og straffene må være like for alle.
  • Utøverne må ha rettssikkerhet.
  • Straffen må stå i forhold til forseelsen.

I juridisk språkbruk er nøkkelordet god tro, eller det som på på latin kalles bona fide - altså «å være i god tro».

Dette er en kjerne i all strafferett. Som det heter i Store norske leksikon: «..det forhold at en person pga. villfarelse eller uvitenhet er ukjent med faktiske eller rettslige omstendigheter som danner grunnlaget for en bestemt rettstilstand».

Dette er også kjernen i Idrettsforbundets lov.

Det holder vel å merke ikke at man lukker øynene for noe. For å være i juridisk god tro kreves at man har vært aktsom - det vil si hatt øynene åpne - slik at man ikke kan bebreides for å ha vært i villfarelse.

I Norge er doping et eget kapittel i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov

Den er krystallklar på ansvar: «Utøver plikter å sørge for at intet forbudt stoff tilføres utøvers kropp...», og manglende kjennskap til dopingbestemmelsene «gir verken fritak for sanksjon eller redusert sanksjon». 

Regelbrudd medfører tap av premier, mesterskap og resultater - uansett om det er gjort med vilje eller ikke.

Derimot er det mer skjønn ved vurdering av sanksjoner, og den vurderingen handler om skyld.

  • Fire års utestengelse krever at man beviser at Therese Johaug tok doping med vilje. Til nå er ingen slike beviser fremlagt.
  • To års utestengelse, med mulighet til reduksjon til ett år, avhengig av hvor stor skyld utøveren har.

Men nøkkelen for Therese Johaug er paragraf 12-9: «Dersom utøver eller person kan bevise at regelbrudd er forårsaket uten skyld, skal utelukkelse falle bort».

Trofodermin er en helt vanlig leppekrem som selges uten resept. Salven inneholder stoffet clostebol som er på dopinglisten, men som ikke har noen prestasjonsfremmende effekt for skiløpere.

Helt konkret i Therese Johaugs tilfelle:

  • Skiløper vil ikke bli hørt på at hun ikke visste at stoffet clostebol står på dopinglisten - det burde hun visst.
  • Nøkkelspørsmålet er om hun viste nok aktsomhet da hun spurte legen om leppekremen Trofodermin.

Dersom Therese Johaug var i såkalt aktsom god tro, skal hun dømmes så mildt som mulig. Saken kan henlegges eller hun kan få en advarsel. Men det vil være hårreisende om idrettens domstoler kommer til at en langvarig utestengelse er riktig slik sakens fakta nå ser ut.

En annen grunnleggende regel i jussen er at hver sak må vurderes for seg. Det er nesten aldri slik at to saker er like. Utøverens troverdighet, stoffets eventuelle virkning, legens forklaring - alt dette vil telle inn i en vurdering av om Therese Johaug var i aktsom god tro. 

Hvis det norske folk hadde vært jury, viser en fersk måling Infact har gjort for VG at man er i tvil.

  • Mer enn 35 prosent mener at Therese Johaug har lite eller intet ansvar.
  • Drøyt 15 prosent mener at hun har middels ansvar
  • Mens nær 30 prosent mener at hun har et stort ansvar.

Resten er i tvil, og det er trolig en sunn holdning. En pressekonferanse er ikke nok til å felle dom. Men det som er klart er at landslagslege Fredrik S. Bendiksen har tatt på seg all skyld og har trukket seg med umiddelbar virkning som lege for skijentene.

Ut fra vanlig rettsfølelse er det mange irrelevante argumenter ute i debatten nå. Idrettens domstoler kan ikke ta hensyn til Norges omdømme i en konkret sak som gjelder en utøver. For Therese Johaugs sak er det uten betydning at Martin Johnsrud Sundby nylig var i en dopingsak. Det eneste like er at også i den saken tar det medisinske støtteapparatet på seg ansvaret. Resten av saken er helt annerledes.

Det blir meningsløst å argumentere med at siden vi nordmenn er kritisk til andre som doper seg, så må vi akseptere at Therese Johaug straffes hardt.

Slik saken nå står - og med det vi vet etter pressekonferansen - virker følgende paragraf mest relevant:

NØKKELPARAGRAFEN: Det positive for Therese Johaug er at straffen kan settes til en advarsel. Det negative er at det forbudte stoffet normalt fremgår på pakningen og ved et rimelig internettsøk. (Kilde: Lovdata).

Lovteksten skiller mellom rene dopingmidler og legemidler som inneholder et forbudt stoff. I siste tilfelle legges vekt på om utøveren kunne funnet ut at middelet inneholder doping. Allerede på første side i et Google-søk om Trofordermin  nevnes clostebol, og på Wikipedia stod det ordrett at salven inneholder «klostebol (anabolic stereod hormon steranabal)».

Siden det fremgår så tydelig, kan det argumenteres for at Therese Johaugs sak blir vurdert etter første ledd: «Dersom brudd (...) omhandler særskilt stoff og utøver eller person kan bevise at regelbrudd skyldes ubetydelig utvist skyld, skal sanksjonen være minimum en advarsel og maksimalt to års utelukkelse. Skyldgraden er avgjørende for fastsettelsen av sanksjonen».

Therese Johaug må få den straffen hennes sak fortjener. Verken mer eller mindre.

Til nå vet vi at hun har testet positivt, men i så små mengder at det harmonerer med forklaringen om leppekrem.

Vi har fått høre at middelet ikke er prestasjonsfremmende for skiidrett. 

Vi vet at leppekremmen normalt selges med en forpaktning som advarer mot at den inneholder clostebol, som står på dopinglisten, men vet ikke om det skjedde i Therese Johaugs tilfelle - eller hvorfor legen eventuelt ikke oppfattet det. 

Og vi vet at det fremkommer etter et enkelt søk på internett.

 

 

Følgelig er det vanskelig å avgjøre om Therese Johaug var i god tro, og om den var aktsom eller uaktsom.

Men hvis vi tror på Therese Johaugs forklaring på pressekonferansen, så er det nærliggende å tro at hun var i aktsom god tro - og da skal hun dømmes mildt - i mildeste fall med en advarsel.

Selv skistjerner har krav på rettssikkerhet.

Hva tror du etter gårsdagens pressekonferanse? Var Therese Johaug i god tro da hun brukte leppekremmen, og var hun i så fall aktsom nok i forkant? Hva mener du er en rettferdig straff mellom henleggelse og fire års utestengelse?

comments powered by Disqus
hits