Jens Stoltenberg: - Adjø solidaritet

Åpningsbildet fra Wam & Wennerøds film «Adjø solidaritet» illustrerer hvordan Jens Stolbergs forfatterkolleger ser på Ap-politikernes valg om ikke å følge tariffen, men forhandle selv. (Kilde: Youtube).

 

Etter et langt solidarisk liv i politikken ser Jens Stoltenberg at det er mer økonomisk lønnsomt å stå alene.

Norske forlag er en statsstøttet kartellvirksomhet, med unntak fra konkurranseloven og med full kontroll over bokhandlerkjedene.

Samtidig er det en milliardbutikk. Gyldendal Norsk Forlag AS er verdt 600 millioner kroner på børsen etter at aksjekursen har gått nesten 40 prosent det siste året, og flere norske forleggere har tjent seg rik på forlagsdrift. Kagge Forlag gjorde eksempelvis opp fjoråret med 17,8 millioner kroner i overskudd.

Nå vil også Arbeiderpartiets tidligere statsminister ha sin del av kaka, og da følger han ikke «tariffen».

Der fagforeningen har forhandlet seg frem til 15 prosent royalty for alle sine medlemmer, forlanger Stoltenberg mer.

Ifølge Dagens Næringsliv skal han få minst 20 prosent, slik at han altså kan tjene nær åtte millioner kroner hvis boksalget går i 100.000 eksemplarer.

- Hele vårt system bygger på en hundre år gammel solidaritetstanke som sikrer forfatterne samme rettigheter uansett hvem du er, kommenterer forfatteren Tom Egeland.

For å si det med Wam & Wennerøds legendariske film: Adjø solidaritet!

Hvis boken selger i 100.000 eksemplarer, vil normal royalty gi forfatteren 5,7 millioner kroner. Normalregnestykket er at forfatterens andel på 15 prosent regnes av omlag 85 prosent av veiledende pris på 449 kroner.

Dersom Stoltenberg har forhandlet seg frem til 20 prosent, gir det Ap-politikeren 7,6 millioner kroner - eller 1,9 millioner mer enn «tariffen».

«Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen», sa Martin Kolberg.

«Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene», sier Jens Stoltenbergs handlinger - som hentet fra Ibsens «En folkefiende».

Kritikerne vil peke på forskjellen på liv og lære.

Men reaksjonene hviler også på en solidarisk tanke: Grunnlaget for å presse alle inn i en normalkontrakt er at bestselgerforfatterne gir avkall på noe av sin superprofitt, for at forlagene kan betale de smale forfatterne bedre. 

Det er en sannhet med modifikasjoner. Hadde Stoltenberg skrevet en smal bok som gikk i 1.000 eksemplarer, ville han bare fått 13 prosent royalty - eller rundt regnet 49.600 kroner.

Og det blir man ikke rik av, arbeidsmengden tatt i betraktning.

Dessuten er det ingen garanti for at de 1,9 millionene Jens Stoltenberg ville gått glipp av ved å være solidarisk, hadde gått inn på kontoene til Gyldendals hardt kjempende små forfattere. Tvert imot er det ikke utenkelig at det hadde bidratt til forlagets overskudd - og dermed til milliardformuen til forlagets hovedeier, aksjemegler Erik Must.

 

 

Økonomisk er det bra at de mest populære forfatterne bruker sin forhandlingsmakt til å få en rimelig andel av fortjenesten bøkene deres innbringer.

Trolig ville det også vært bra om politikerne mannet seg opp til å slippe forlagsbransjen fri, og kreve at milliardbransjen konkurrerer fritt og ikke driver med utstrakt samarbeid.

Sånn sett har sosialøkonomen Jens Stoltenberg vunnet over sosialdemokraten Jens Stoltenberg i denne saken.

Og fått noen millioner på kjøpet.

Hva mener du? Er det bra at Jens Stoltenberg forhandler seg frem til en lukrativ bokavtale, eller burde han holdt seg til avtalen som forfatternes fagforening har forhandlet frem på vegne av alle?

comments powered by Disqus
hits