Riktig å «fryse» støtten til NRK

Kulturminister Linda Hofstad Helleland fryser NRK-støtten og kutter ørlite i produksjonsstøtten til papiravisene. Det er museskritt, men i riktig retning. (Foto: Kulturdepartementet/Flickr).

 

Kulturministeren fortjener ros for å stramme inn på NRK og papiravisene.

Hvert år klager den etablerte mediebransjen på statsbudsjettet.

Men kulturministeren har rett i at pengeflommen til NRK ikke kan fortsette å øke og øke.

De ti siste årene er lisensen økt med 664 kroner, det har blitt 227.000 flere lisensbetalere og NRK har hatt en inntektsvekst som er skyhøyt over vanlig prisstigning.

Merknad: Jeg sitter i det såkalte Mediemangfoldsutvalget som er bedt om å utrede hvordan statens mediestøtte bør utformes.

Det verken kan eller bør fortsette.

Les saken: Ingen endringer i NRK-lisensen

  • Pengeflommen til NRK kan ikke fortsette fordi en vekst fra 3,6 milliarder i 2006 til 5,4 milliarder i 2015 er en vekst på over 50 prosent, og nesten dobbelt så høy som prisstigningen ellers.
  • Pengeflommen til NRK bør ikke fortsette fordi NRK nå er i ferd med å bli en «gjøkunge», mens konkurrentenes redaksjoner utarmes og nedbemannes. Å sikre en naturlig balanse er viktig for mediemangfoldet.

Gitt forventet prisstigning innebærer en frys i lisensen at NRK må spare inn et par prosent, og det er selvsagt mulig.

 

 

Du kan lese budsjettforslaget her: Kulturdepartementet

Departementet foreslår å redusere mediestøtten ellers fra 377,6 til 373,7 millioner kroner. Den såkalte produksjonsstøtten til papiraviser kuttes med symbolske 10 millioner kroner. Det er helt ubetydelig og ingen grunn til å krisemaksimere, slik papiravisene nå gjør.

Forslagene til mediestøtte i Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett er lite å krisemaksimere. (Kilde: Kulturdepartementet/Statsbudsjettet).

Det papiravisene «glemmer» er at statsstøtten deres har økt radikalt fordi de har fått fritak fra merverdiavgift på sine elektroniske abonnementer. Denne endringen er verdt rundt 300 millioner kroner i året, og innebærer altså nesten en dobling av statsstøtten.

Eller sagt på en annen møte: På ti dager får papiravisene mer i momsfritak enn det ørlille kuttet i produksjonsstøtte.

Så hva sutrer de for?

Statsbudsjettet for 2016 viser at nullmoms på e-aviser koster staten rundt 30 millioner kroner i måneden. (Kilde: Statsbudsjettet 2016).

Mange av papiravisene som mottar mest i direkte og indirekte pressestøtte ble nylig avslørt for å operere med alt for høye lesertall, og for å ha solgt annonser for milliardbeløp basert på de tvilsomme tallene.

Les Nett på sak: Million-inntekter på oppblåste tall

Les Nett på sak: Miliardsalg på tvilsomme tall

Papiravisenes problem er at de taper i konkurransen om leserne, både mot gratis nettaviser (som Nettavisen) og sosiale medier.

NRKs problem er at de har blitt for store i forhold til konkurrentene, og at kostnadene har fått vokse veldig sterkt i mange år.

Leserne bruker mindre og mindre tid på papiravisene, og NRKs konkurrent - TV 2 - må kutte, blant annet fordi den kommersielle allmennkringkasteren ikke får fem øre i statsstøtte.

Løsningen er ikke å bruke enda mer penger på feil måte, men å finne nye måter å fordele statens milliardstøtte til mediene slik at det oppnås både et mangfold av innhold, synspunkter og bruk.

Hva mener du? Er du enig i at kringkastingsavgiften fryses og at produksjonsstøtten til avisene reduseres, eller vil du bruke mer penger på disse mediene?

comments powered by Disqus
hits