Straffeskatten er hull i hodet

Kan det være et glemt forslag fra tidligere finansminister Kristin Halvorsen (SV) som finansminister Siv Jensen (Frp) nå har dratt opp av skrivebordsskuffen?

 

Regjeringens forslag til straffeskatt for ansatte i finansnæringen er hull i hodet.

Norge har få næringer hvor vi har såkalte komparative fordeler.

Vi har et krevende klima, et høyt kostnadsnivå og lange strekninger.

Et av få områder hvor vi kan lykkes er finansnæringen. Vi har relativt lave lønninger til høyt kvalifiserte mennesker, penger flytter seg elektronisk, og vår oljeformue gir internasjonale muligheter.

Derfor er det helt ubegripelig at finansminister Siv Jensen foreslår fem prosent skatt på alle lønninger i næringen. 

- Økte priser på finansielle tjenester vil redusere etterspørselen og dermed også sysselsetting i næringen, heter det i Statsbudsjettet.

 

 

Man ønsker altså færre arbeidsplasser. Forstå det den som kan. Hadde man ikke visst bedre, ville det vært en mulig teori at dette forslaget er en etterlevning etter da SVs Kristin Halvorsen var finansminister.

Finans Norge organiserer 240 finansbdrifter med rundt 50.00 ansatte, altså omlag like mange som jordbruket.

Det er altså ingen liten næring man nå vil ramme med en straffeskatt.

- I en situasjon hvor vi trenger flere og mer verdiskapende arbeidsplasser er det uforståelig at regjeringen foreslår å legge en ekstra skaatt på arbeidsplassene i en av landets mest verdiskapende næringer, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Les mer: Økt skatt på arbeidsplasser

Han har helt rett. Den nye skatten vil gjøre det dyrere å ha folk ansatt, og bidra til at bedriftene automatiserer mer, setter ut arbeidsoppgaver og nedbemanner enda mer. Trolig vil forslaget ramme små lokale og regionale banker mest fordi disse har høyeste lønnskostnader per krone de forvalter.

I tillegg til straffeskatten på de ansatte skal også finansnæringen rammes med høyere skatt på overskudd enn resten av næringslivet. Totalt blir skatteregningen på disse to forslagene 2,3 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å øke skatten fra finansnæringen med nær 2,3 milliarder kroner.

Bakgrunnen for å «ta» finansnæringen er unntaket fra merverdiavgift, noe som sparer næringen for rundt 8,9 milliarder kroner i året. 

Flertallet på Stortinget ønsker en likebehandling med andre næringer, men det er underlig å velte kostnaden over på de ansatte.

Dette er bransjene som nå skal få fem prosent skatt på alle lønnskostnader.

Straffeskatten vil ramme en rekke virksomheter - innen bank, forsikring, pensjonskasser og aksjemegling.

En finansskatt på lønn og overskudd treffer bare finansiell tjenesteproduksjon i Norge - ikke kjøp av tjenester fra utlandet.

- En finansskatt på lønn og overskudd vil derfor isolert sett være en konkurranseulempe for norske finansvirksomheter, heter det i statsbudsjettet.

Med viten og vilje foreslår man altså en skatt som rammer en bransje der Norge kunne vært verdensledende og som har stor verdistigning, på en måte som premierer næringene til å si opp ansatte og som gjør det billigere å kjøpe tjenestene fra utlandet.

Snakk om et hull i hodet-kinderegg!

Hva mener du? Er det lurt å skattlegge finansnæringen annerledes enn andre næringer, eller skulle det bare mangle at finansnæringen får skjerpelser når den uansett har fritak fra merverdiavgift?

comments powered by Disqus
hits