Kan ikke nekte pleier med hijab

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm vil sette en absolutt bom for at folk kan nekte å ha pleiere med hijab i sitt eget hjem. (Foto: Kimm Saatvedt).

 

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm vil sette et absolutt forbud mot at eldre kan nekte å få muslimske pleiere med hijab i sitt eget hjem.

NRK Dagsnytt har en interessant sak der en 21-årig kvinne ble nektet jobb på grunn av hijab.

«Hei! Jeg har pratet med (...) og han sa at hvis du er komfortabel med å jobbe uten hijab så kan du få jobben hos han. Er det noe som kan være aktuelt for deg?», lød meldingen fra en ansatt i Oslo kommune.

21-åringen søkte jobb på som pleieassistent i Ullern bydel i Oslo, men brukeren ønsket ikke å ha en assistent som gikk med hijab.

21-åringen svarte: «Hei (...) Jeg må dessverre takke nei takk da. Det er en stor del av meg jeg ikke kan gi slipp på».

Faksimile: NRK.no

- Jeg ble lei meg og skuffet. Jeg ble umotivert til å søke på andre jobber og jeg ser nå i ettertid at dette har gått ut over min psykiske velvære. Jeg har vært urolig og har hatt angst for fremtiden. til slutt måtte jeg ta en pause fra studiene mine, sier 21-åringen til NRK.

Les saken: Kvinne nektet jobb som personlig assistent på grunn av hijab

Nå vurderer hun å søke erstatning fra Oslo kommune.

 

 

21-åringen får full støtte fra likestillingsombud Hanne Bjurstrøm, som sier at det må være en absolutt bom for å nekte å ha pleiere i sitt eget hjem som bruker hijab. På direkte spørsmål nøler Bjurstrøm med å svare på om det samme gjelder heldekkende plagg som niqab.

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

- Det er hovedsak tillatt å bruke religiøse hodeplagg som hijab, turban eller kalott i arbeidstiden dersom det ikke er til hinder for utførelsen av jobben, heter det på Likestillingsombudets sider, der det også fremgår at mange arbeidsgivere - som Oslo universitetssykehus - har laget hijaber som passer til resten av uniformen.

På disse bildene demonstrere seksjonsleder Hege Linnestad på likeverdige helsetjenester hvordan Oslo universitetssykehus sin hijab skal bæres. (Foto: Oslo universitetssykehus).

- Dersom man skal nekte noen å bruke religiøse hodeplagg, må det begrunnes saklig. Ifølge ombudets praksis kan for eksempel hygieniske eller sikkerhetsmessige hensyn være saklige grunner til å nekte bruk av religiøse hodeplagg og symboler, heter det.

Les mer: Religiøse hodeplagg

Diskrimineringsloven sier ikke noe direkte om religiøse hodeplagg, men forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.

Loven aksepterer forskjellsbehandling når den har et saklig formål, er nødvendig, og det er et rimelig forhold mellom det man vil oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.

Les loven: Diskrimineringsloven om etnisitet

Det interessante med saken i Oslo er at den er en prinsippsak som setter opp grenser mellom rettighetene til en jobbsøker som insisterer på å bruke hijab, og en pleietrengende som ikke vil ha en pleier med hijab i sitt eget hjem.

Også pasienter har rettigheter, og de er nedfelt i loven om pasientrettigheter. Blant annet har pasienten en rett til medvirkning, og tilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasienten.

Men rettighetene til å nekte å bli pleiet i sitt eget hjem av en muslim i hijab er mye svakere enn pleierens rett til å bruke religiøse symboler.

Nå skal det sies at en pleietrengende muslim heller ikke kan nekte å bli behandlet i sitt hjem av en pleier med kristent kors eller en jødisk David-stjerne. 

Det fremgår heller ikke klart av loven om en kvinne som av religiøse grunner ikke ønsker å kle av seg og bli behandlet av en mannlig lege eller sykepleier har rett til å nekte.

I et multikulturelt samfunn som det norske vil slike konflikter bli hverdagslige.

Man kan le av at en eldre pleietrengende ikke ønsker å bli pleiet av en hijabkledt person i sitt eget hjem, eller man kan akseptere at noen har frykt/fordommer/sterke oppfatninger av dette.

Er det da korrekt å vektlegge rettighetene til pleieren foran rettighetene til pasienten?

Eller er det en saklig grunn, og uansett en mindre inngripen mot pleieren enn mot pasienten?

Eller sagt på en annen måte: Oslo kommune kan ikke nekte å ansette personlige assistenter eller hjemmepleiere fordi de bruker hijab. Men kommunen har til en viss grad en forpliktelse til også å høre på brukerne.

Hva mener du? Bør retten til bære hijab gå foran retten til å nekte å bli behandlet av en som bruker hijab, eller er dette en problemstilling som kommer til å gå over etterhvert som man blir vant til det?

 

NB! Dette er en debatt med sterke følelser, men den blir mest interessant hvis folk holder seg til saken og argumenterer uten å bruke skjellsord. 

comments powered by Disqus
hits