Feil medisin mot sykt boligmarked

Finansminister Siv Jensen vil stramme inn på boliglån for de som står utenfor boligmarkedet. I mellomtiden stiger boligprisene. Det er feil medisin for et sykt boligmarkede. (Foto: Finansdepartementet/SSB).

 

Hvis boligmarkedet er sykt, så hjelper det ikke at politikerne velger en medisin som ikke virker.

De neste 14 årene vil Oslo få 170.000 flere innbyggere, viser prognosene.

Hvis det slår til, vil ubalansen i boligmarkedet bli enda verre enn i dag. Alt annet likt betyr det stadig høyere boligpriser eller at folk må finne seg i lengre og lengre pendling til og fra jobb.

Alle som eier bolig får økt formue når boligprisene øker. Hvis boligmarkedet er «sykt», så er det de unge og andre som ikke har fast jobb og egenkapital som rammes. «Medisinen» som nå foreslås gjør det enda vanskeligere å komme inn i boligmarkedet.

Les selv: Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Mange tror det er en boble i boligmarkedet, men de overser at prisene stiger fordi det er størrre etterspørsel enn boliger tilgjengelig.

Det er egentlig ganske enkelt.

La oss si at det er 100 boliger i et område. Alle forstår at prisen forandres dramatisk når antallet som trenger bolig øker fra 95 til 105. I det første tilfellet er det kjøpers marked, i det andre tilfellet er det mangel.

Med andre ord: Relativ liten ubalanse kan gi enorme prisforskjeller.

Forventninger om lav rente er den viktigste driveren for boligmarkdet. Folk flest har råd til dyrere boliger på grunn av den lave renten.

Grunnproblemet er altså forholdet mellom kjøpere og antall boliger tilgjengelig. Løsningen er enten flere boliger, eller færre kjøpere (for eksempel ved å snu flyttestrømmen eller få folk til å bo litt utenfor Oslo).

Den andre misforståelsen er at investorer som kjøper opp leiligheter priser opp markedet. Også det er feil. Jo mer som investeres i eiendom, desto større interesse for å bygge flere boliger. Investeringer øker antallet boliger, men påvirker ikke antall kjøpere.

Med andre ord: Boliginvesteringer bidrar til å senke prisene, ikke øke dem.

Noen mener at det er trangt i Norge, men de kan knapt ha vært i et fly. Problemet er transporttid, og at sentrene utenfor de store byene ikke har nok bylignende preg til at flere vil bo der. Løsningen er ikke å ta av Marka, men å bygge rundt sentra som Ski, Nittedal, Lillestrøm og Asker.

Det er et politisk ansvar, og hvis ikke det løses vil folk presses ut.  

La oss si at prisene i Oslo etterhvert vil nærme seg boligmarkedet i London, der den billigste ett roms-leiligheten på Rightmove nå koster 465.000 pund, eller 5,1 millioner kroner.

Alternativet er å bo langt utenfor sentrum, og pendle opp mot en time hver vei. 

Du kan sjekke pendletidene her: Transport for London, time mapping

Med andre ord: Rask og hyppig kollektivtransport til naturlige sentra kan snu flyttestrømmen.

Alle forstår at en lege som stiller feil diagnose, også skriver ut feil medisin. Slik er det med politikerne også, og i verste fall er de nå i ferd med å utskrive en medisin som gjør boligmarkedet «sykere».

Siden prisene stiger, er bolig et interessant investeringsobjekt for folk som har kapital. De har egenkapital, låner resten i banken, og leier ut boligen til unge og andre som ikke får lån til å kjøpe bolig selv. Slik har det vært de siste fem årene. Prisene øker og de som ikke har kommet seg inn i markedet, står enda lenger unna nå.

Paradokset er at de har råd til å betale husleie. I praksis betyr det at de indirekte har betalt renter og avdrag for eieren. Og det er vel og merke uten skattefradrag på renter og skattefri gevinst på boligsalg.

Med andre ord: De som ikke får lån, har likevel økonomisk evne til å betjene lånene gjennom husleien.

Og her kommer vi til den gale medisinen på det angivelig syke boligmarkedet: Tiltakene Finanstilsynet nå foreslår vil gjøre det enda vanskeligere å få lån, uten at det vil påvirke prisutviklingen. Pasienten har lungebetennelse, mens Finanstilsynet (og politikerne) foreslår å åpne vinduene på fullt gap.

Hvis «sykdommen» er at unge og folk med vikariater eller lite egenkapital ikke får lån, så er den korrekte medisinen noe helt annet:

  • Sosial boligbygging for denne gruppen.
  • Garantiordninger for egenkapitalen.
  • Likestille eie og leie skattemessig.
  • Fast rente for å gi økonomisk trygghet.

Altså alt annet enn å dytte dem enda lengre utenfor boligmarkedet.

Hva mener du? Bør det offentlige støtte unge boligkjøpere, eller må de finne seg i å pendle til nabokommunene fra starten?

comments powered by Disqus
hits