Norge taper på handelskriger

Fiskeriminister Per Sandberg på besøk hos fiskeforhandler Knutstad & Holen. I juli solgte Norge fisk til utlandet for 6,4 milliarder kroner - vesentlig mer enn vår import av mat. (Foto: Håkon Jacobsen, NFD).



 

Norge er et av landene i verden som tjener mest på fri handel. Derfor er det urovekkende at det blåser en internasjonal vind for tollbarrierer og handelshindringer.

Nå møtes lederne for verdens 20 største land - den såkalte G20-gruppen - til et todagers møte i Hangszhou i Kina.

Kinas president Xi Jinping åpnet møtet med å advare mot økende proteksjonisme, som han mener kan sette hele verdensøkonomien i fare: - Vi må gjøre G20-gruppen til en aksjonsgruppe i stedet for en snakkeklubb, sa han.

Les mer på Reuters: China´s Xi at G20 says world economy at risk, warns against protectionism

Advarselen er betimelig. Begge de to amerikanske presidentkandidatene snakker om økt proteksjonisme og handelshindringer for å beskytte egne arbeidsplasser, og Brexit kan oppfattes som noe av det samme. I sentrum står EU, som har sterke krefter som ønsker handelshindringer mot både Storbritannia og USA.

 

 

Også i Norge er det krefter som ønsker mindre verdenshandel og økte handelshindringer. Men de glemmer at Norge er et av landene i verden som tjener mest på å kunne eksportere og importere uten vesentlige hindringer.

Norge selger fortsatt for 10-15 milliarder kroner mer enn vi kjøper for i måneden, selv om oljeprisfallet har gått ut over handelsbalansen. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Måned for måned har vi et handelsoverskudd mot utlandet på 10-15 milliarder kroner. Vi selger olje og gass, men importerer varer vi trenger til fastlands-Norge.

Du kan følge tallene her: Handelsbalansen

Materielt har vår lykke i mange år vært gode priser på olje og gass, og fallende importpriser som følge av den industrielle revolusjonen blant annet i Kina og i Østen - typiske eksempler er klær, elektroniske artikler og biler, men også mat.

I større industriland som USA konkurrerer billig import ut amerikanske arbeidsplasser. Det er et reelt problem og misnøyen i den hvite arbeiderklassen er en viktig støtte for Donald Trump. Men det er en dårlig løsning å stenge grensene og fortsette med ikke-konkurransedyktig industri. Den vanskelige og fremtidsrettede veien (også for Norge) er omstilling til mer kompetansebasert industri.

Norge kan aldri konkurrere i pris på produkter som krever manuell og ufaglært arbeidskraft.

De fleste økonomer er enige om at det skaper mer verdier for alle hvis land som har naturlige forutsetninger for å produsere en vare, gjør det - og bytter ved å kjøpe andre varer fra land som har naturligere forutsetninger for noe annet. Jo mindre tollmurer og barrierer, desto større verdiskaping.

Et godt eksempel for Norge er fisk, hvor vi akkurat nå har eventyrlige priser. I juli eksporterte vi fisk for 6,4 milliarder kroner, en vekst på 17,4 prosent fra året før. 

Til gjengjeld importerer vi mat og drikkevarer for rundt fire milliarder kroner i måneden - blant annet korn, kjøtt, grønnsaker og frukt.

Norge har naturlige forutsetninger for å produsere fisk, mens andre land produserer korn og kjøtt vesentlig billigere enn norsk landbruk.

For forbrukerne er det en klar fordel, og det er også en fordel for matvaresikkerheten at det finnes et verdensmarked for mat.

Konklusjonen er at Norge bør støtte kreftene som går imot økt proteksjonisme og handelsbarrierer. Det verste som kan skje for Norge er at vi blir klemt mellom giganter i en internasjonal handelskrig.

Hva mener du? Bør vi satse på selvforsyning, eller er økt verdenshandel og færre barrierer en fordel for oss?

comments powered by Disqus
hits