Her mister vi milliard-gevinst

Denne oppfinnelsen kan ha kostet Oljefondet milliarder av kroner i tapt fortjeneste. (Foto: Gunnar Stavrum).

 

Oljefondet boikotter tobakkaksjer, og har gått glipp av milliardgevinst på en ny oppfinnelse.

Stadige etiske debatter gjør at Statens pensjonfond utland (Oljefondet) har svartelistet 21 internasjonale tobakkselskaper.

I retningslinjene heter det: «Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enhenter de kontrollerer (...) produserer tobakk».

Hensikten er selvsagt å hindre at Norge investerer i selskaper som produserer helsefarlige produkter (selv om tobakk er en lovlig vare som selges i norske butikker og gir avgiftsmillioner til den norske statskassen).

Det interessante er at slike etiske regler også kan ha en utilsiktet side - fondet kan gå glipp av fortjeneste og svært lønnsomme endringer.

Som den som har skjedd i Philip Morris International Inc.

Aksjekursen i Philip Morris har steget med nesten 30 prosent det siste halvåret. (Kilde: Google).

Spørsmålet er hva som skjedde, og som snudde den deprimerende kursvutviklingen sett med aksjonærenes øyne.

Svaret er Iqus - en ny metode for å inhalere tobakk, som investormiljøet satser milliarder av kroner på. Selv om det ikke foreligger vitenskapelig bevis, så er de foreløpige testene så overbevisende at aksjemarkedet mener den ikke er kreftfremkallende eller helsefarlig.

Iqus varmer opp tobakken, men brenner den ikke. Brukerne inhalerer nikotinluft, og ikke kreftfremkallende nikotinrøyk. Samtidig markedsføres produktet med kjente merkenavn og smaken skal være tilnærmelsesvis lik originialen. (Foto: Gunnar Stavrum).

Klok av skade - og i frykt for å pådra seg søksmål fra fremtidige kreftpasienter - våger ikke Philip Morris å gå offentlig ut med en påstand om at Iqus ikke er helsefarlig. Men en lang rekke interne studier viser at røykere som bytter til Iqus oppnår samme helsefremgang som om de sluttet helt å røyke.

Produktet er ikke lansert i Norge ennå, men har allerede blitt Japans markedsleder. Produktet er utsolgt i Malaysia, og skal lanseres til 20 nye land i løpet av året. I mange land forsøker Philip Morris å få «varmestikkene» regulert som noe annet enn tobakk siden mye tyder på at de er langt mindre helsefarlige.

- Tallene viser tydelig at Iqus stjeler en stor del av sigarettmarkedet, sier analytiker Masashi Mori i Credit Suisse i Tokyo til Reuters.

Les mer: Elektronisk Marlboro suger japanske røykere bort fra Japan Tobacco

Om aksjemarkedet har rett eller ei i sin begeistring for Iqus, er for tidlig å si. Men historien er lærerik for hvordan Oljefondets investeringer styres, og for hvilke kostnader etikk kan ha.

Når Oljefondet går ut av hele bransjer, så påfører det seg samtidig en finansiell risiko. Det finnes mange eksempler på at dødsdømte aksjer får nytt liv gjennom innovasjon eller endring. Samtidig kan geniforklarte selskaper og ledere stå for fall. Ved å utelukke noen systematisk, risikerer Oljefondet å stå igjen på stasjonen når toget går.

Oljefondet har svartelistet en lang rekke selskaper, som driver med alt fra miljøødeleggelser til atomvåpen og klasevåpen.

Men også verdens største butikkjede - Wal-Mart - er kastet ut av fondet på grunn av konflikter med de ansatte.

Her er listen: Observasjon og utelukkelse av selskaper

Iqus har allerede blitt god butikk for Philip Morris. Brukerne må kjøpe et batteridrevet etui som brukes til å varme opp en liten nål som stikkes inn i Iqus-stikkene for å varme opp tobakken.

Tobakkfabrikanten tar nøyaktig samme pris for Iqus-stikkene som de tar for sigaretter, og har på rekordtid erobret 2,2 prosent av hele tobakkmarkedet i Japan.

Det er Norges Banks hovedstyre som avgjør om selskaper eller bransjer skal svartelistes, men man er også lydhøre for signaler fra Stortinget.

Problemet er at det er vanskelig å være finansielt kynisk når noen skriker på boikott. Dermed kan man glemme at utelukkelser betyr finansiell risiko og potensielle milliardtap.

Oljefondet kjøper seg gjerne opp i rundt en prosent av selskaper på Philip Morris sin størrelse. Med en børsverdi på 154 milliarder dollar, indikerer det at Oljefondet har gått glipp av en verdistigning på to-tre milliarder kroner det siste halvåret som følge av sin etiske utelukkelse av selskapet.

 

 

Ifølge Reuters er salget av e-sigaretter femdoblet til 65 milliarder kroner fra 2010 til i dag, og det er bare starten. Euromonitor spår en 20-dobling fra 2010 til 2020. Veksten i e-sigaretter kommer mens tobakksalget ellers synker. Men fortsatt er det snakk om en bransje på rundt 7.000 milliarder kroner årlig - eller omtrent hele markedsverdien til Oljefondet.

Hva mener du? Er det riktig av Oljefondet å regne tobakk for en uetisk investering, eller undervurderer man risikoen ved å svarteliste bransjer og selskaper?

comments powered by Disqus
hits