Varig vern mot lettvint politikk

Byrådsleder Raymond Johansen bør løse boligbehovet i Oslo med utbygging i nabokommunene, og samarbeid over kommunegrensene om gode kollektivløsninger og innfartsparkering. (Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix).

Hovedproblemet med boligbygging i Oslo-området er mangel på langsiktig byutvikling og samarbeid over kommunegrensene. 

Fornebu flyplass startet i 1939, og området er nå brukt til boliger og kontorer. For dem som ikke er lokalkjent ligger det cirka åtte kilometer fra Oslo.

Men til tross for 77 års transportbehov fra Oslo til Fornebu har politikerne ennå ikke klart å få på plass en t-baneløsning.

Satelittbilder viser at det ikke er trangt i Oslo-området. Det som mangler er gode kommunikasjonsløsninger. (Foto: Google Earth).

Skrekk-eksempelet viser hvorfor dårlig byutvikling og mangel på samarbeid hindrer folk i ville bosette seg utenfor bykjernen.

I debatten om de økende boligprisene i Oslo blir stadig to forslag dratt frem:

  • Gjør om normen som hindrer mange små leiligheter i nye prosjekter.
  • Begynn å bygge ut i Marka, ikke hold Markagrensen «hellig».

Jeg synes det første forslaget er fornuftig. Men vil advare mot å gi opp Markaloven, tukle med det unike området på rundt 1.700 kvadratkilometer, og overlate det store rekreasjonsområdet til lettvinte og kortsiktige politikere.

I dag forvaltes naturområdet i Oslo og nabokommunene av Miljøverndepartementet, og det bør fortsatt være miljøvern som preger forvaltningen. Med flere hundre tusen nye innbyggere vil ikke behovet for rekreasjon og friluftsliv bli mindre i tiårene som kommer.

Dessuten: Når ikke politikerne har klart å få en t-bane på plass til Fornebu på 77 år, er det noen som tror at de samme politikerne vil evne å lage gode kommunikasjonsløsninger hvis de får bygge langt inne i Marka?

Det grunnleggende problemet er at det er flere som vil flytte til Oslo enn det bygges nye boliger.

Når renten er vedvarende lav, øker betalingsviljen. Med fallende rente har kjøperne råd til å betale mer for leiligheter uten å få økte bokostnader.

De neste tiårene kommer det nye innbyggere til Oslo-området. Flere små leiligheter, høyere hus og økt fortetning i sentrum kommer vi neppe unna.

Men hovedløsningen ligger i nabokommuner som Asker, Bærum, Nittedal, Skedsmo (Lillestrøm) og Ski - altså større sentra som ligger et par mil unna Oslo sentrum. Hyppig og god kollektivtransport og innfartsparkering er virkemidler som kan få fart på publikums vilje til å bo litt utenfor sentrum.

 

 

I dag tar toget til Nittedal en halvtime - en strekning på 30 kilometer. Tog til Ski tar 34 minutter - en strekning på 31 kilometer. Turene burde tatt ti minutter, og den forskjellen utgjør mye for folk som lurer på om de vil bo i sentrum eller litt utenfor.

Og for å slakte en hellig ku: I stedet for å tukle med befolkningens økende behov for rekreasjon, bør politikerne omregulere areal som i dag brukes til statsstøttet jordbruk. I Oslo og Akershus er jordbruksarealet på rundt 770.000 dekar. Hvis alt dette ble omregulert til boligomområder, er det snakk om rundt en million villatomter (et dekar er et mål, eller 1000 kvadratmeter).

Nå er det ingen grunn til å frykte/håpe at politikerne vil følge rådet. Et utvalg av de nærmeste kommunene til Oslo viser at det nesten ikke foregår omdisponering fra jordbruk i hele tatt.



Løsningen på boligbehovet er å lage forpliktende regionsplaner hvor kommunene samarbeider om god infrastruktur. 

Folk vil bo i sentra med restauranter, kino og andre kulturtilbud.

Både Asker, Bærum, Lillestrøm, Nittedal og Ski kan bli store nok til å snu flyttestrømmen ut av Oslo.

Men da må det følges opp med rask og hyppig kollektivtransport (lokaltog), kombinert med innfartsparkering.

Og det er plass nok uten å gå løs på Markagrensen. 

Hva mener du? Jordbruk eller boliger i Oslo og nabokommunene, og bør vi holde Markagrensen hellig?

comments powered by Disqus
hits