Ufølsomt på en dag for sorg

Denne bloggen skapte kraftige reaksjoner på den nasjonale minnedagen for 22. juli.


Vi må tåle å lese ytringer vi ikke liker uten å rope på sensur. Men det var ufølsomt å rippe opp i gamle sår på en nasjonal minnedag.

Nettavisen kommer fra tid til annen i skuddlinjen fordi vi har ulike former for samarbeid med bloggere, og eier landets største bloggnettverk - blogg.no - med nesten en million oppdaterte blogger det siste året.

Bloggerne skriver om alt fra slektgransking, biler og mote - til økonomi og politikk. Og de har meninger som spenner fra ytterste venstre til ytterste høyre.

Som i andre sosiale nettverk er bloggerne ansvarlig for hva de skriver på bloggen sin (som på Facebook eller Twitter).

I tillegg til å eie blogg-nettverket har Mediehuset Nettavisen samarbeid med rundt 200 av landets største bloggere. Ofte henviser vi til bloggene deres fra eksempelvis Nettavisen eller Side2s forside, og da får bloggene en nærmere tilknyting til våre redaksjonelle publikasjoner - slik også tradisjonelle papiraviser slipper til leserinnlegg, debattinnlegg eller kronikker.

Men det viktig å huske: At noen får spalteplass for en ytring, betyr ikke nødvendigvis at Nettavisen er enig i meningen.

Som redaktør er jeg daglig både sterkt uenig med mange innlegg, samtidig som jeg er like enige i andre.

Slik er det i tradisjonelle papiraviser også. En god redaktør slipper også folk han er uenig med til orde

Ikke alle forstår dette, og når det kommer på trykk kontroversielle blogger går det ofte hett for seg på sosiale medier - som da historikeren og forfatteren Aage G. Sivertsen brukte bloggen sin til å trekke paralleller mellom de to angrepene på Norge - nemlig 9. april og 22. juli.

Du kan lese bloggen her: 9. april og 22. juli: Hva har datoene til felles?

Selv var jeg høyt oppe i en fjellvegg da bloggen ble lagt ut - og i mange timer uvitende om raseriet som fulgte på sosiale medier.

Da bloggen ble lagt ut, var Nettavisens redaktør høyt til fjells. Men redaktøransvar er ikke noe man kan klatre fra, selv om arbeidsoppgaver kan delegeres.

Nå hjelper ikke det så mye for redaktøransvaret å være borte fra jobb, og de mest kritiske leserne vet godt hvem som har har ansvaret.

På Twitter kom det mange harde utfall etter at Nettavisen frontet kritikken mot håndteringen av 22. juli - på selve minnedagen.
 
 

Selv om oppgavene kan delegeres, så kan man ikke klatre fra det formelle eller moralskse ansvaret. Det Nettavisen publiserer skjer under mitt redaktøransvar, og det redaktørens ansvar at rutinene er så gode at vi unngår alvorlige feilvurderinger, og reparerer våre feil så raskt som mulig.

Twitter

Så - vel tilbake på jorda og på jobb - hvordan ser jeg på saken i dag?

Jeg forsvarer bloggerens rett til å se kritisk på beredskap og håndtering av 22. juli - og publisere bloggen sin når han vil.

Men når en henvisning trekkes inn på redaksjonelt område i Nettavisen, kommer den inn under mitt redaktøransvar. Selv om mange av synspunktene i bloggen var velkjente, så var det en feilvurdering av Nettavisen å fronte innlegget på minnedagen for massedrapene.

En slik minnedag er for sorg, ikke for debatt om skyld.

Vi kan godt diskutere bloggerens synspunkter, men det burde skjedd en helt annen dag.

Det mener åpenbart også bloggeren selv: - På grunn av sterke reaksjoner fra leserne har valgt å fjerne kommentarer om AUF-lederen i denne artikkelen. Jeg har forståelse for lesernes reaksjoner og har ingen problemer å beklage at dette blir feil fokus. Særlig på en dag som er satt av til sorg, og ikke til debatt om skyld, skriver Aage G. Sivertsen i en oppdatering.

Men han legger til: - Nå er det fortsatt lesere som er i harnisk over artikkelen forøvrig, men resten av innholdet er dessverre holdbart. Her må det tåles debatt.

Jeg er enig med bloggeren i at vi må tåle debatt, også om ubehagelige emner.

Nettavisen vil fortsette å gi spalteplass til kontroversielle synspunkter.

Det handler ikke om å vri seg unna redaktøransvar, men om et bevisst ønske om å være en plattform for gode, engasjerende og lite forutsigbare debatter.

Redaktøransvar er ikke noe man kan velge seg bort fra - det er noe man har døgnet rundt, året rundt - uansett om man sitter på kontoret, eller er høyt til fjells.

Hva mener du? Bør Nettavisen slippe færre bloggere og synspunkter til orde, eller bør vi ha stor takhøyde for kontroversielle synspunkter?

comments powered by Disqus
hits