«Hvorfor alle barna?»

Alle flaggene vaier på halv stang langs Promenade des Anglais.

«Hvorfor alle barna?», står det på en liten plakat i blomsterhavet på Promenade des Anglais i Nice.

Det gjør et sterkt inntrykk å gå den drøye kilometeren hvor terroristen meide ned uskyldige mennesker.

Hver eneste omkomne har fått et lite minnested, og mot slutten av dødsferden - der de fleste av de 84 døde - er det store blomsterhav.

Stemningen er stille og ettertenksom, og det er vanskelig å forestille seg hvordan noen kan være så hatefulle at de med vilje kjører ned små barn.

Foreløpig tyder etterforskningen på at det kun gikk åtte dager fra massedrapsmannen fant sin dødelige ideologi til han gjennomførte terroraksjonen.

Selv om området er ryddet, er det fortsatt spor etter massakren i veibanen.

Blomster ligger i enden av blodspor som er forsøkt visket bort.

To sparkesykler står opp langs et gjerde, og folk blir bedt om å la dem stå - i tilfelle eierne noen gang kan komme tilbake og hente dem.

Drapsmannen gjorde ikke forskjell på kristne eller muslimer, på barn eller voksne. Han forsøkte å drepe alle.


 

Hvert offer har fått sitt lille minnesmerke, og mot slutten av dødsferden ligger blomstene tett i tett.


 

Så nylig og så grusomt. Selv om sporene er forsøkt vasket bort, er det ikke vanskelig å forestille seg grusomhetene.


 

Folk henter steiner fra stranden og skriver en siste hilsen til ofrene.


 

Hver eneste blomstersamling er for et offer for massedrapene.


 

Stemningen er stille og ettertenksom. Det gjør et sterkt inntrykk å gå den drøye kilometeren som krevde 84 menneskeliv.


 

14. juli skal feire stormen på Bastillen og verdier som frihet, likhet og brorskap. Men i år endte feiringen i en tragedie.


 

comments powered by Disqus
hits