Lite ydmykt fra Aftenposten

Den 6. april påstod Aftenposten av DNB-direktør Jarle Mortensen var en av Mossack Fonsecas kontaktpersoner. Først tre uker senere «presiserer» Aftenposten at de ikke har dekning for påstanden, men DNB-direktøren har ikke fått noen tydelig beklagelse fra avisen. (Faksimile: Aftenposten 6. april).


Aftenposten hadde ikke dekning for sine påstander og ble felt så det synger i Pressens Faglige Utvalg. Det burde fremkalle ydmykhet fremfor motangrep.

Fire brudd på Vær varsom-plakaten i en artikkel, der DNB-direktør Jarle Mortensen helt urettmessig ble uthengt som bakmann i «Panama Papers».

Aftenpostens «bevis» var en feilsendt epost som Mortensen aldri fikk - og problemet er at DNB-direktøren heller aldri fikk se Aftenpostens «bevis».

Hadde han fått det, kunne han fortalt at eposten åpenbart var feilaktig og sendt til en ikke-eksisterende epostadresse tre år etter at Mortensen hadde sluttet som styreformann i DNB Luxembourg.

Kort sagt: Aftenposten trodde de hadde noe, men nektet å legge det frem for DNB-direktøren. Slik fikk han heller ikke forsvart seg.

Og da Aftenposten fikk oppklart sin feil, nektet de å rette opp i tide. Dermed ble avisen felt på dårlig kildearbeid, at DNB-direktøren ble identifisert, at han ikke fikk imøtegå påstandene og at avisen ikke rettet opp feilene sine i tide.

Altså fire brudd på god presseskikk i en sak.

Her er fellelsen: Aftenposten har brutt god presseskikk

 

I denne saken knyttet Aftenposten DNB-direktør Jarle Mortensen til Mossack Fonseca. Tre uker senere presiserer avisen at den ikke har dekning for det. (Faksimile: Aftenposten)

DNB-direktøren må bruke lupe for å finne en beklagelse fra Aftenposten. Tre uker etter den bastante påstanden «presiserer» (ikke beklager) Aftenposten at de i realiteten ikke har dekning for påstanden om at han var kontaktperson for det skandaliserte advokatfirmaet i Panama.

Les selv: DNB-saken: Aftenposten presiserer

Etter å ha gått gjennom klage og tilsvar konkluderer PFU tydelig: «Det er ingen uenighet mellom partene om at Aftenposten tok feil da den påsto at klageren var knyttet til kontakten med Mossack Fonseca».

I debatten sa PFUs varamedlem, investor Øystein Stray Spetalen, at Aftenposten (ved å nekte å legge frem det de hadde) drev med «terror» og «faenskap» - en nokså skarp ordbruk, men ikke så vanskelig å forstå når DNB-direktøren faktisk helt feilaktig ble uthengt som en bakmann i den globale skatteunndragelsen som er avslørt gjennom Panama Papers.

Den normalt sindige Aftenposten-redaktøren Harald Stanghelle svarer med å gå løs på Øystein Stray Spetalen.

Les innlegget: Investorkongens primalskrik

I innlegget skriver Aftenposten-redaktøren at «Norges råeste og mest spissformulerte investors viktigste bidrag til PFU-behandlingen kjennetegnes ikke av refleksjon, prinsipper, kunnskap eller dømmekraft, men av hissige skjellsord».

Stanghelle hevder også at Spetalens engasjement kommer fra «et investordyp som avskyr gravende journalistikk som plager landets økonomiske elite».

Det er en pussig logikk all den tid at Aftenposten i denne saken ikke avslørte noe som helst. Tvert imot påstod de noe som var feil, hengte ut en uskyldig person, og unnlot å rydde opp etter seg.

Les Spetalens svar: Stanghelles primalskrik om hjelp

Historien er full av folk som er skråsikre på at de jobber for den gode sak, men historien har også lært oss at gode hensikter på ingen måte helliger alle midler. Derfor fortjente Aftenposten en smekk for denne saken, og avisen må tåle at det brukes harde ord om metodene som ble brukt.

 

 

Det er styret i Norsk Presseforbund om oppnevner medlemmene til Pressens Faglige Utvalg. I tillegg til pressens egne folk er det representanter fra allmennheten i utvalget. De to siste årene har allmennhetens representanter vært tre etikk-eksperter, en nordmann med innvandrerbakgrunn, et presseoffer, en person som har levd i en årrekke med kjendispressen på seg døgnet rundt og Øystein Stray Spetalen.

Milliardær og investor Øystein Stray Spetalen er ikke en gjennomsnittsnordmann, men han har den fordelen at han er intelligent, kunnskapsrik, uredd og antiautoritær. For mange av dem som angripes hardest fra pressen gir det legitimitet at en mann som Øystein Stray Spetalen sitter i utvalget, og jeg ser ingen problemer med at han er hard i ordvalget i en sak som denne.

Det er grunn til å minne om at Pressens Faglige Utvalg i denne saken ikke nøyde seg med innstillingen fra sekretæriatet om å felle Aftenposten for ett brudd på Vær varsom-plakaten, men fire, og at nettopp Øystein Stray Spetalen bidro til det.

Så helt uten refleksjon, prinsipper, kunnskap og dømmekraft var han altså ikke.

Det vil være pussig om den knallharde fellelsen av Aftenposten skulle munne ut i en diskusjon om Øystein Stray Spetalens rolle i Pressens Faglige Utvalg. Da virker der mer relevant å spørre om noen i Aftenposten bør gå.

I det minste gå i seg selv.

Hva mener du? Er det riktig av Aftenposten å angripe PFUs varamedlem Øystein Stray Spetalen, eller viser det at mediene ikke tåler kritikk?

comments powered by Disqus
hits