Setter makt bak sykkelstyret

Byråd Lan Marie Nguyen Berg tar et modig oppgjør med parkeringsplasser, for å gi plass til buss og sykkel. (Foto: Miljøpartiet De Grønne).


Rundt 1800 parkeringsplasser forsvinner når byråd Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne skal gi plass for buss og sykkel. Det er modig gjort.

Alle byer og politikere fra de fleste partier er på papiret enige om å prioritere kollektivtransport og myke trafikanter.

Det er lite verdt når man ikke er villig til å bruke makt og gjøre prioriteringer.

Jeg har ofte kritisert Miljøpartiet De Grønne for å velge ideologi fremfor praktiske løsninger, men når det gjelder prosjektet Kraftfulle Fremkommelighetstiltak (KFT) så viser de vilje til å bruke makt til å påvirke folks adferd. Det er både modig og i tråd med programmet De Grønne ble valgt inn på.

Det er Aftenposten som har sammenstilt alle planene for kollektivtransport og sykkelveier i Oslo, og avisens konklusjon er at rundt 1300 parkeringsplasser forsvinner når åtte nye sykkelruter skal bygges gjennom byen. Ytterligere 500 parkeringsplasser skal bort når buss og trikk skal frem.

Les saken her: Rundt 1800 parkeringsplasser skal fjernes i Oslo de neste årene

Detaljer i planene kan sikkert diskuteres, men det er en reell konflikt mellom gateparkering og fremkommelighet for syklister og kollektivtransport. Og med den snirklefarten utbyggingen av sykkelveier har gått de siste tiårene, er det på høy tid at noen setter makt og kraft bak målene. Politikk handler om kamp om makt, eller evnen til å få det som man vil.

- Vårt mål er at færre skal kjøre bil og at flere skal kjøre kollektivt eller sykle. Da må vi priortere de myke trafikantene, sier Nguyen Berg til Aftenposten.

 

 

Prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT) ble vedtatt i 2014 under det forrige byrådet, og består av 100 tiltak.

Det fremgår ikke av Aftenposten hva som er nye planer, og hva som er planer arvet fra det forrige byrådet.

Her kan du lese mer: Kraftpakker

Uansett hvem som planla og vedtok tiltakene, så er det viktig at den nåværende miljøbyråden er uredd og fronter tiltakene, og at hun er ærlig om prioriteringene som skal gjøres.

Selv om vi ønsker at flest mulig skal sykle eller ta bussen, så er det mange familier som trenger bil for å få dagen til å gå opp med transport til barnehage, skole, jobb og ulike fritidsaktiviteter. Det er greit å bruke pisk, men gulroten må også brukes - i første omgang et bedre kollektivtilbud. Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at kollektivtilbudet i landet blir dårligere (færre kjørte kilometer) og dyrere (veksten i billettinntekter er vesentlig høyere enn veksten i passasjerer).

Denne statistikken tyder på at politikerne ikke gjør sin del av jobben. I Norge er kollektivtilbudet dårligere målt i kjørte kilometer, og inntektene øker vesentlig mer enn antallet passasjerer. Et dårligere tilbud blir altså dyrere.

Oslo har i en årrekke vært på topp i Norge i kollektivtransport per innbygger. Naturlig nok. Internasjonalt er sammenhengen nesten entydig: Jo større befolkningstettet i et område, desto høyere kollektivandel.

Men Oslo ligger faktisk høyt også målt mot «like» byer, og passasjerveksten til Ruter er vesentlig høyere enn befolkningsveksten.

Ruters siste årsberetning viser at trafikkutviklingen går vesentlig raskere enn befolkningsveksten.

Det finnes mange tiltak som påvirker om folk velger bilen eller bussen på vei til jobb. Pris og tilgjengelig på parkering i sentrum er vesentlig, men også kollektivtilbudet. At det er tverrpolitisk enighet i Oslo og Akershus om å bruke rundt 50 av ialt 80 milliarder kroner fra Oslopakke 3 til kollektivtransport og myke trafikanter, viser at nå følger handling etter ord i praktisk samferdselspolitikk, og det er bra.

Hensikten er ikke å plage de som trenger bil i hverdagen, og det må være ulempene ved bilkjøring som angripes - ikke bilkjøring i seg selv. Elbil er et godt mijøtiltak som reduserer utslipp og støy, men gir fleksibiliteten mange familier trenger.

Å velge sykkelvei og fremkommelighet fremfor lettvint parkering er et politisk valg på et ekte dilemma hvor man ikke kan få både i pose og sekk. Der det er mulig bør bilene inn i underjordiske parkeringshus. Og der man må velge, må hensynet til de mange som reiser miljøvennlig gå foran hensynet til bilistene.

Hva mener du? Er det greit at 1800 parkeringsplasser forsvinner hvis det gir bedre buss- og sykkeltransport?

comments powered by Disqus
hits