Staten overtar norske medier

kommentarer
kommentarer
Kommentarer


Papiravisenes opplag følger samme kurve som Titanics siste sekunder.
 

For hvert år som går overtar staten mer og mer av norske medier. Også i år er «opplagsvinneren» en avis totalt avhengig av pressestøtte på nesten 40 millioner kroner i året.

- Av de 18 avisene med opplagsfremgang, er det Klassekampen som øker mest med 2.400 eks (+12,4 prosent) og et totalopplag på over 21.000 eksemplarer, heter det fra interesseorganisasjonen Mediebedriftene.

I dagens underleder i Dagens Næringsliv forklares det med at avisen satser lite på nettpublisering og digitale løsninger, og at det nærmest er kommunismens seier over internett.

Lederen er selvsagt ironisk, men Dagens Næringsliv er ikke den eneste som overser det aller viktigste - nemlig at Klassekampen i mange år har vært pressestøtte-vinneren, og at de nå nærmer seg 40 millioner kroner i direkte årlig støtte fra staten. Nullmoms kommer på toppen.

Hver abonnent i Klassekampen er altså støttet med nær 2.000 kroner av skattebetalernes penger. 

Blant papiravisene vinner pressestøtteavisene, og NRKs budsjetter øker år for år. Nylig vedtok Stortinget at TV 2 skal få offentlig støtte.

Det er altså ikke kommunismen som vinner over internett, men politisk vedtatt statsstøtte som vinner over et fritt lesermarked.

Tradisjonelle norske nyhetsmedier blir altså mer og mer avhengig av milliardstøtte fra politikerne de er satt til å vokte.

En annen «opplagsvinner» er Vårt Land, altså en avis som får 43 millioner kroner i årlig pressestøtte og er landets ukronede pressestøtte-vinner.

Bortsett fra pressestøttevinnerne er det langt mellom lyspunktene blant papiravisene. Finansavisen er et unntak med opplagsvekst, selv om også den avisen faller på papir.

Bare fra 2014 til 2015 falt papiropplaget med 8,5 prosent, og det er spesielt nattsvart i storbyavisene og de store løssalgsavisene VG og Dagbladet.

Veksten er i digitale abonnenter - ofte nettabonnenter som får det nesten «på kjøpet» - uten at avisene vil opplyse hvor mye ekstra penger det genererer.


Til tross for at papiravisene ligner på Titanics siste timer, ser Mediebedriftene lyst på fremtiden.

- Det er positivt at så mange logger seg inn for å konsumere norsk redaksjonelt innhold, folk vil ha nyheter og de vil konsumere det på flere måter og på alle flater, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey.

Les saken: Flere logger seg inn - digital abonnementsvekst for mediehusene

Til sammenligning er det ingen tvil om at leserne beveger seg fra papir til internett og mobil.

Det er heller ingen tvil om at Stortinget fortsatt har en mediepolitikk der støttemilliardene går til mediene leserne forlater, men at det uansett ikker nok til å demme opp. Da internett kom, leste gjennomsnittsnordmannen i snitt 40 minutter daglig i aviser. Nå er tallet godt under halvparten. 

Som grafikken under viser, faller lesetiden på papiraviser (her illustrert med Aftenposten) mer og mer - mens tidsbruken på internett, her representert med Nettavisen, stiger. Selv ikke milliarder i statsstøtte kan gjøre noe med det.

Hva mener du? Er du glad eller bekymret over at stadig mer av mediebransjen er avhengig av statsstøtte?

comments powered by Disqus
hits