Hans høyhet, Raymond Johansen


Slik fremstilles Byrådet - unnskyld, Byregjeringen - av vittige sjeler. Bildet er manipulert. 
 

«Byregjeringen» blir latterliggjort for sitt navnevalg - det mest pompøse siden Julius Cæsar, ifølge opposisjonen.

- Fru president, la meg først få gratulere hans høyhet byregjeringslederen, med å ha fremmet det mest pompøse forslaget for et folkevalgt organ siden Julius Cæsar foreslå å bytte navn på en måned til juli, sa Venstre-politiker Hallstein Bjerke da bystyret med knapt rødgrønt flertall omdøpte byrådet til byregjering, og byrådsleder Raymond Johansen til byregjeringsleder.

Les saken på TV2.no: - Det mest pompøse forslaget for et folkevalgt organ siden Julius Cæsar

- Jeg skal kalle meg byregjeringsleder fordi det er det jeg er. Jeg leder byregjeringen, sa Raymond Johansen til TV 2 da byrådet foreslo navnebyttet.

Basert på Twitter ville det være en stor overraskelse om ikke byregjeringsleder Raymond Johansen dukker opp på NRKs Nytt på nytt denne uken.

;

 

Jeg mener at kritikken er forfeilet, og at den rødgrønne byregjeringen må gå enda lenger.

I stedet for å hente inspirasjon fra regjeringen, bør de se lengre opp på Karl Johan - nemlig til Slottet.

  • Bort med millionlønninger - inn med apanasje.
  • Folk som oppsøker Rådhuset må få audiens.

Og hva er galt med å omdøpe byråkratstillinger til eksempelvis hoffmarskalk, hoffsjef, kammerherre og lakei?

Byregjeringsleder Raymond Johansen, her kan du finne inspirasjon: Ord og uttrykk for Det norske kongehus

Nei, skal det gjøres - så gjør det skikkelig. En portrettnål kan være en tanke: - Etter gammel tradisjon kan monarken skjenke sin hustru, døtre, svigerdøtre og nære kvinnelige medarbeidere et spesielt hederstegn - et brystportrett.

Spøk til side, så er det ubegripelig at et rødgrønt byråd som en av sine første saker velger noe så pompøst som å skifte navn til byregjering - og det før man har utrettet noe som helst (utenom å skjenke byens velstående 5.000 kroner for å kjøpe el-sykkel, og alle andre et varsel om eiendomsskatt).

Ønsket om å signalisere en opphøyd rolle er nokså langt fra idealene som arbeiderbevegelsen er tuftet på, for eksempel i den legendariske boken «Tillitsmannen» av Einar Gerhardsen.

Nå har også venstresiden hatt sin dose av pamper, spesielt i den gamle østblokken.

Og det er en rik tradisjon å hente inspirasjon fra hvis byregjeringen vil gå videre.

Jean-Bedell Bokassa kronet seg selv som selvutnevnt Hersker av det Sentralafrikanske imperiet:

I hard konkurranse må vel Kim Il-Sung regnes som det mest ekstreme eksempelet på venstresiden, som henholdsvis partileder, generalsekretær, statsmininster og president i Nord-Korea i perioden 1948 til 1994. Han ble tilbedt som nærmest en religiøs figur. Skal han få trekk for noe, må det være mangel på pompøse titler. Der var han middelmådig.



Men den kanskje mest ekstreme (det er hard konkurranse) i moderne tid er Ethiopias hersker, Haile Selassie.

Hans egentlige havn er Tafari Makonnen Woldemikael, men i reggeakretser er han kjent som Ras Tafari, og som en messiasfigur som skulle lede bevegelsen til en gullalder med evig fred og velstand.

Selassie var statsoverhode i Ethiopia fra 1916 til 1930, før han lot seg kåre til Hersker av Ethiopia fra 1930 til kort tid før sin død i 1975.


Haile Selassie nøyde seg ikke med å være hersker av det ethiopiske imperiet, han er også kjent som messiasfiguren Ras Tafari - åndelig forbilde for reggea-bevegelsen. (Foto: Carlotta Tofani, Flicrk).
 

En ting skal Miljøpartiet De Grønne og resten av den rødgrønne alliansen i Oslo ha - det er ikke kjedelig å følge hovedstadspolitikken.

Hva mener du? Er det pompøst å kalle byrådet for byregjering, eller er det naturlig en en by av Oslos størrelse? 

comments powered by Disqus
hits