Økokrim er en juridisk bastard


Mange krever nå at førstestatsadvokat Morten Eriksen og Økokrim-sjef Trond E. Schea går av, men det er ikke nok. Hele Økokrim må evalueres. 

 

Økokrim er en juridisk bastard som må forandres. Når Økokrim både etterforsker og selv tar ut tiltale, er det «bukken til havresekken».

Regningen for det offentlige blir på godt over 100 millioner kroner og tre uskyldige skatterådgivere har levd under umenneskelig press i 11 år. Det er konsekvensene av den største strafferettsskandalen i Økokrims historie.

Mange har krevd Økokrim-sjef Trond E. Scheas og førstestatsadvokat Morten Eriksens hoder på et fat, men det er ikke nok. Transocean må være saken som får politikerne til å ta et endelig oppgjør med Økokrims særstilling som både etterforskende organ og påtalemyndighet.

Når ingen kikker Økokrim i kortene, er det en stor fare for rettssikkerheten for dem som kommer i Økokrims søkelys.

I mange tilfeller bruker Økokrim titalls millioner kroner på å gjøre kriminalsaker ut av økonomiske konflikter som kan avgjøres i sivile rettssaler, der partene kan ta saksomkostningene selv.


Justisminister Anders Anundsen sier at han vil revurdere Økokrim og de andre særorganene. (Foto: Justisdepartementet).

 

Nå sier justisminister Anders Anundsen at han vil vurdere politiets særorganer. I Politisk kvarter på NRK sa Anundsen i dag at han ville se på Økokrim og de andre særorganene for å vurdere om ressursbruken og organiseringen er god nok.

Dermed kan Transocean-saken være dråpen som fikk begeret til å renne over.

Les gårsdagens blogg: Transocean truer hele Økokrim

Jeg mener at tre forhold forklarer hvorfor Transocean-saken gikk helt galt:

  • Økokrim har utviklet en internkultur som ikke holdes i sjakk av overordnet kontroll.
  • Transocean-ansvarlig Morten Eriksen fikk drive saken med «juridisk tunnelsyn».
  • Når Økokrim selv kan velge hvilke saker de vil inn i, blir det prestisje fra første dag.

Til Økokrims forsvar skal det sies at skattedisposisjonene i Transocean var ulovlige. Skattemyndighetene hadde god grunn til å skjære igjennom. Noen av skattesakene er avgjort, andre verserer fortsatt. Og de har ført til over to milliarder kroner mer i skatt.

Men skjæringsflaten mellom norsk og internasjonal skattejuss er en gråsone, så den store feilen var å gå etter skatteadvokaten og revisorene for å stemple dem som kriminelle. Der bommet Økokrim fullstendig når påstander om opptil seks års ubetinget fengsel ender med fullstendig frifinnelse.

 

Hva bør gjøres med Økokrim?

Det viktigste er å ta fra Økokrim retten til selv å tiltale de man etterforsker i alvorlige saker. 

Dernest er det trolig lurt å gjøre Økokrim til et bistandsorgan som politidistriktene kan be om hjelp fra i alvorlige eller komplekse saker. I dag velger Økokrim selv hvilke saker de vil inn i. Dermed risikerer de som kommer i Økokrims søkelys at organet allerede har plukket ut saken som en prinsippsak. Det truer hele grunnprinsippet i strafferetten, nemlig den såkalte uskyldspresumsjonen.

«In dubio pro reo» heter det på latin - på godt norsk; tvilen skal komme tiltalte til gode. 

Her sviktet det totalt i Transocean-saken, ifølge Spesialenheten for politisaker. De mener at Økokrim både i mediene og i prosesskrift «har gitt uttalelser som er i strid med uskyldspresumsjonen», og at Morten Eriksens holdninger og handlinger «er egnet til å rokke ved det inntrykk allmennheten, og de tiltalte, skal ha av påtalemyndighetens objektive rolle».

Inntrykket fra Spesialetatens uttalelse er at førstestatsadvokat Morten Eriksen drev korstog for sin juridiske oppfatning, uten å høre på innvendinger, og at han var fast bestemt på å få dømt de tre tiltalte.

Et skille mellom etterforskning og påtalemyndighet er svært viktig for å hindre justismord og at mennesker uberettighet går gjennom saker som Transocean.

Det mener også Riksadvokaten: -  Selv om påtalemyndigheten opptrer som part i straffesaken, har den en objektiv rolle. For at påtalemyndigheten skal ta ut tiltale, må den føle seg overbevist om gjerningspersonens straffskyld, og mene at man kan føre tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Dersom vurderingen av bevisene munner ut i at vilkårene for straff ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse forfølgningen.

Les mer: Påtalemyndigheten

Dette prinsippet er også nedfelt i Straffeprosessloven, der hovedregelen er at politiet kun tar ut tiltale i «lovbrudd som etter loven ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn ett år».

Les loven: Straffeprosesslovens paragraf 67.

Økokrim er en juridisk bastard.

Særorganet er både politi og påtalemyndighet. Dermed forsvinner det sunne skillet mellom etterforsker og påtalemakt.

Når det er kollegaen som har etterforsket, skal det mye til å sende saken i retur fordi den er dårlig etterforsket eller bygger på tvilsom juss (som i Transoceans tilfelle).


Denne figuren viser hvilken særstilling Økokrim har. (Kilde: Økokrim).

 

Økokrim ble opprettet for å skape et fagmiljø for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Kripos har en lignende oppgave for å bekjempe organisert og annen alvorlig kriminalitet. Men i motsetning til Økokrim tar ikke Kripos ut tiltaler. Tvert imot bistår de lokalpolitiet med taktisk og teknisk etterforskning, utvikler metoder og overfører kompetanse til politidistriktene.

Jeg har til gode å høre kritikk mot Kripos om at etaten er forutinntatt og drevet av tunnelsyn. Tvert imot nyter Kripos høy respekt i politiet. De er en elitestyrke som hjelper de lokale uten å overta etterforskningen. Og tiltalene utferdiges av en uavhengig statsadvokat som står fritt til å overprøve etterforskningen.

Når justisministeren nå vil revurdere blant annet Økokrim, virker fire alternativer sannsynlige:

  • Økokrim legges ned, og kompetansen overføres til de nye og store politidistriktene
  • Økokrim legges ned, og blir en avdeling under Kripos - uten rett til å utferdige tiltaler.
  • Økokrim blir et bistandsorgan som Kripos, uten rett til å utferdige tiltale.
  • Økokrim fortsetter som om intet har skjedd etter Transocean-skandalen.

Det vil være oppsiktsvekkende om vurderingen ender med at Økokrim-sjef Trond E. Schea og førstestatsadvokat Morten Eriksen får fortsette som intet har skjedd.

Hva de to mener, vet vi ikke. De har valgt ikke å delta i debatten.

Hva mener du? Bør Økokrim få en sjanse til å rette opp sine feil, eller er det på tide å reorganisere hele Økokrim?

comments powered by Disqus
hits