Return to Zehnder


Hodejegeren Fred O. Jacobsen og firmaet Egon Zehnder stod på rekrutteringen av Telenor-sjef Sigve Brekke. Etter ansettelsen ble det avslørt at Brekke har fikset på sin CV i mange år. (Foto: Egon Zehnder/Telenor).

 

To store toppsjef-ansettelser har gått helt galt for den anonyme - men mektige - headhunteren Fred O. Jacobsen i Egon Zehnder AS.

Skipsreder og milliardær John Fredriksen hyret Egon Zehnder for å finne ny toppsjef i milliard-konsernet. Deres anbefalte kandidat var Jo Lunder - for alle oss andre kjent som Vimpelcoms tidligere styreformann og toppsjef, og dermed tungt innvevd i korrupsjonsskandalen som nå ryster selskapet i minst fem land.


Bare noen uker etter at Lunder begynte, ble han pågrepet av Økokrim og siktet for korrupsjon.

Det var ikke så overraskende for alle som har fulgt Telenor-saken, og det må ha vært tema for Egon Zehnder under rekrutteringen.

Men det sto likevel ned som en bombe hos John Fredriksen at den nyrekrutterte toppsjefen ble pågrepet av politiet.

I dag er det kjent at Lunder aldri kommer tilbake til Fredriksen-systemet, og slik jeg kjenner John Fredriksen er det lite sannsynlig at headhunter Fred O. Jacobsen står høyt i kurs.


En annen historie finnes i Telenor. Egon Zehnder og Fred O. Jacobsen fikk 1,5-2,0 millioner kroner for å lede jakten på ny konsernsjef.

Siden selskapet etter alt å dømme hadde utsett seg Sigve Brekke på forhånd, må oppdraget ha gått ut på å gjøre prosessen skikkelig og legitim - inkludert å gå Brekke nærmere etter i sømmene.

Det gikk ikke spesielt bra.

Ikke bare fremsto utvalgsjobben som en skinnprosess, men Kapitals journalister har plukket fra hverandre Sigve Brekkes CV ved iherdighet og enkle metoder.

Selv Telenors nye styreleder Gunn Wærsted mener at CV-saken er uheldig.

Telenor har fått en omdømmeknekk, mens Egon Zender fikk rundt to millioner kroner - for hva?

En annen headhunter - Elin Ørjasæter (bildet) - plukker fra hverandre både Fred O. Jacobsen og Egon Zehnder i en bloggpost.

Les bloggen: Guttenklubben Greis portvokter

Ørjasæter latterliggjør at Egon Zehnder ikke avslørte Sigve Brekkes CV-pynting, men er mest kritisk til hvordan Fred O. Jacobsen og hans firma tilhører en krets hvor eldre menn rekrutterer eldre menn.

- Det er ikke dem som snakker vakrest om likestilling som faktisk praktiserer det. Både Svein Aaser og Fred Jacobsen tilhører den gamle verden. Der menn forlanger å bli trodd i kraft av sin stilling, uansett hvor mye vås de kommer med, skriver Elin Ørjasæter.

Man skal være blind for ikke å se at Elin Ørjasæter har et poeng, selv om hun selvsagt kan sies å være en konkurrent til Fred O. Jacobsen og Egon Zehnder.

Det er ikke bare kvinner som mangler blant norske toppledere. Nesten uansett bransje er det en etnisk hvit mann i 40-50-årene på topp. Yngre - og eldre - er fraværende. Og mens mange av verdens ledende teknologiselskaper ledes av folk med forskjellig etnisk bakgrunn, er det Oslo 3 som dominerer.

Det tyder enten på selvrekruttering, eller at intelligens og lederegenskaper er strødd ut over et lite geografisk område og en snever demografisk gruppe i Norge.

Vår egen jobb-blogger Trine Larsen (bildet) sier det treffende: 

- Det hender at jeg får følelsen av at topplederrekruttering i Norge er en form for stollek. Bare at denne leken har en spesiell vri. Når musikken stopper er det like mange stoler som deltakere, men døra inn til tårnsuiten på Grand der gutta leker, er stengt. Og kun de som allerede er innafor, får være med på dansen.

Les hennes blogg: Hvorfor er det enklere å bli toppsjef enn trainee?

Larsen, som også er headhunter, påpeker treffende at for å bli vurdert som trainee i mange selskaper, må du ha master innen administrasjon og ledelse.

- For å bli toppsjef, er det ofte nok å kjenne de rette folkene, skriver Trine Larsen.

Og den det har vært aller best å kjenne er Fred O. Jacobsen i Egon Zehnder.


Det er ikke så verst å være Egon Zehnder heller.

På tre år er omsetningen fordoblet fra 25 til 50 millioner kroner, og headhunterfirmaet satt igjen med 10,0 millioner kroner i resultat etter skatt, viser tall fra Regnskapstall.no.

Rettferdig eller ikke - etter de to profilerte ansettelsene i høst, sitter mange igjen med et inntrykk av at det er mer penger enn hardt arbeid.

 

Jeg vet ikke om Egon Zehnder er bedre eller dårligere enn andre headhuntere, men det er ingen tvil om at det norske avdelingskontoret har hatt høy tillit blant norske toppledere og styreledere. Det er i seg selv et problem hvis man samtidig blir portvokteren til Gutteklubben Grei.

Egon Zehnder tjener millioner av kroner på en topplederansettelse, og de sikrer seg samtidig et godt forhold til en potensiell fremtidig kunde.

Når topplederen trenger en hodejeger, er det nærliggende å ringe firmaet som rekruttere han selv. Dessuten vet jo enhver toppleder at tiden i sjefsstolen før eller siden er over, og da skader det ikke å ha et godt forhold til en sentral hodejeger.

Det blir en vinn/vinn-situasjon for topplederne og hodejegerne - men ikke nødvendigvis for aksjonærene.

Bare spør skipsreder John Fredriksen og næringsminister Monica Mæland.

Hva mener du? Er 1,5 - 2,0 millioner kroner en rimelig pris for å finne en ny toppleder i Telenor, eller avslører høstens saker at det er godt betalt for slurv?

 

PS: For de som er yngre enn toppledersegmentet, spiller tittelen på Elvis Prestleys gamle hit "Return to sender"-

 

comments powered by Disqus
hits