Politisk rot om Telenor-styret

 
Hvem tar frivillig jobben som styreleder i Telenor etter Svein Aaser? Betalingen er dårlig og man kan frykte uklare signaler og lite ryggdekning fra næringsminister Monica Mæland og politikerne på Stortinget. (Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix).

 

Denne uken har politikerne stått i kø for å kritisere Telenors ansettelse av ny sjef. Så viser det seg at grunnlaget er fullstendig feil.

Tirsdag i denne uken kunne VG «avsløre» det ukjente maktspillet som endte med Sigve Brekke som ny Telenor-sjef.

Forsiden er kategorisk: TELENORS KVINNER ALDRI I INTERVJU TIL SJEF-JOBBEN.

VGs påstand var i strid med informasjonen næringsminister Monica Mæland hadde fått fra Telenor underveis.

Da hun ble konfrontert med den såkalte avsløringen. svart hun: - Dersom det er slik at jeg har fått feil informasjon, er det svært alvorlig.

Nøkkelordet er dersom

Bakgrunnen for hele saken er et pussig signal til Telenor-styret før ansettelsen: Dere må vurdere kvinnelige kandidater, men dere må velge den best kvalifiserte. (Altså nærmest et ønske hvor man krysser fingre og håper på en kvinne).

Dette er et skinnsignal hvor man later som om Telenor bør velge en kvinne, og det innbyr til en skinnprosess siden Telenor etter alt å dømme i lang tid hadde utsett Sigve Brekke som intern sjefkandidat.

Telenor-styret kjenner selvsagt både Berit Svendsen, de andre interne kandidatene og Sigve Brekke fra før. Det ville vært sensasjonelt om de trengte hjelp av en ekstern headhunter for å velge hvem av de interne kandidatene de ønsket.

Derimot er det høyst naturlig at en ekstern hodejeger har bedre oversikt over mulige eksterne kandidater.

Slik ble det også: I finalerunden fikk styret presentert Sigve Brekke som den fremste interne, og to eksterne kandidater.

Hadde Telenor-styret latt seg diktere av en et fromt ønske fra næringsministeren, ville det vært juridisk problematisk.

Staten bare eier 54 prosent av selskapet, og de andre aksjonærene har også en rett til å bli hørt. Derfor har man valgt et styre, en bedriftsforsamling og en nominasjonskomité til slike saker i Telenor.

Telenor-styret ville kommet i erstatningsansvar overfor de resterende eierne, som har over 100 milliarder kroner investert i Telenor, om de hadde valgt den nest beste basert på kjønn.

VGs påstand om at ingen kvinner hadde vært i intervju, og næringsministerens forbeholdne reaksjon, ga klarsignal for en rekke stortingspolitikere som overså forbeholdet og kastet seg på i fordømmelser av Telenor.

Problemet er at VG tok feil.

Den fremste interne kvinnelige kandidaten, Berit Svendsen, hadde ikke bare vært i en samtale om jobben - hun hadde vært i en samtale og to intervjuer om jobben, og var med inn på oppløpssiden.

Som Dagens Næringslivs kommentator Eva Grinde skriver: - Til å være forbigått har Berit Svendsen vært i veldig mange intervjuer.

Til overmål skriver avisen i dag at Monica Mæland har vært løpende orientert om rekrutteringsprosessen, at kvinner var vurdert, men at de ikke nådde opp i finalen.

Hva er konklusjonen?

  • Telenor-styret har gjort det de har plikt til, de har ansatt den kandidaten de mente var best kvalfisiert.
  • De har holdt sin største eier løpende orientert om prosessen, og kvinner har vært vurdert grundig.

Men ennå har jeg ikke sett en skråsikker politiker ta selvkritikk på at de rykket ut på tynt grunnlag.

Les også bloggen: Hold amatørene unna Telenor!

Problemet med det betente forholdet mellom Telenor og politikerne er at det skaper et uryddig inntrykk av makt og ansvar.

I går ble det kjent at Telenors styreformann Svein Aaser personlig ringte rundt til partilederne på Stortinget for å informere dem om at Sigve Brekke var ansatt som ny Telenor-sjef.

Det er hårreisende at Telenors styreformann åpenbart har følt seg presset til en slik runde:

Loven sier at styret skal jobbe for selskapet, og at alle aksjonærer skal behandles likt.

Eierne utpeker styret, og pålegger styret både makt og ansvar for valg av toppsjef.

Det siste er viktig. La oss si at Telenor-styret hadde lyttet til de uklare signalene fra den største eieren og ansatt en av de kvinnelige lederne selv om de egentlig mente at Sigve Brekke var best kvalifisert. Hvem hadde da hatt ansvar for feilansettelsen - styret eller næringsministeren?

 Akkurat nå arbeider Telenors nominasjonskomité med å finne en ny person som vil være styreformann i Telenor for 605.000 kroner i året.

Les Nettavisen mener: Hun er det beste valget som Telenor-styreleder

Vedkommende kan regne med år med kritikk av politiske værhaner som snur kappen etter vinden, og som ikke tar selvkritikk når et viser seg at de uttalte seg på feil grunnlag.

Det høres ikke fristende ut.

Hva mener du? Burde Telenor-styret anstrengt seg mer for å finne en kvinnelig toppsjef, eller gjør de klokt i å velge den beste uansett kjønn?

comments powered by Disqus
hits