Hold amatørene unna Telenor!


Telenor-styret ansatte Sigve Brekke fordi de mente at han var best kvalifisert. Det er det faktisk lovpålagt å gjøre. (Foto: Telenor).

 

Telenor har skapt flere hundre milliarder kroner i verdier på tross av politikerne og sin største eier, staten.

Næringsminister Monica Mæland vil ha en samtale med Telenors styreformann for å få svar på hvorfor de ikke ansatte en kvinnelig toppsjef.

Hun er pliktskyldig nødt til å spørre, siden flere medier og politikere er opprørte over at ikke Telenor-styret ansatte en kvinne.

Hun kan få svaret allerede nå: Telenor-styret ansatte den de mente var best kvalifisert.

Verre er det ikke.

De siste dagers suppe på spiker om toppleder-ansettelsen i Telenor er en pussig miks av ønskedrømmer og mangel på kunnskap om rollefordeling og god eierstyring.

Det burde være enkelt:

  • Staten eier ikke Telenor - andre eiere har rundt 100 milliarder kroner investert i selskapet.
  • Aksjeloven og prinsipper for god selskapsstyring sier at alle aksjonærer skal behandles likt.
  • Styret har en plikt til å maksimere selskapets verdier og ansette den best kvalifiserte sjefen.

Heldigvis.

For hvordan skulle det ellers vært? Dersom en statsråd fikk for seg at Telenor-sjefen burde være en innvandrer, en nordlending eller en med partiboka i orden - skulle styret da fulgt pålegget?

Og hvis styret faktisk mener at Sigve Brekke er bedre kvalifisert enn Berit Svendsen til å lede Telenor til internasjonal vekst - skulle de da valgt den nest beste?

Åpenbart ikke, og det ville til og med vært ulovlig og kunne satt styret i erstatningsansvar overfor de andre eierne.

Det burde være enkelt, hvis vi tar inn over oss at staten eier 54 prosent av Telenor. Det gir stor innflytelse gjennom generalforsamlingen, og makt til å utpeke styret, men det gir ingen rett til å overkjøre eierne av de andre 46 prosentene av selskapet.

Men når styret er valgt, må styret arbeide for alle aksjonærene.

Verken styret eller ledelsen kan ta imot direktiver fra en aksjonær.

Det er faktisk ulovlig i følge lover Stortinget selv har vedtatt. Et grunnprinsipp i Aksjeloven er at alle aksjer skal ha like rettigheter.

At en majoritetseier så har makt til å avsette styret og styrelederen, er som det skal være.

Det fikk Svein Aaser erfare tidligere i år.

Økonomisk har Telenor vært et eventyr for både den norske staten og de andre aksjonærene.

De siste 12 årene er aksjen nesten femdoblet, og børsverdien er nå 230 milliarder kroner.

Underveis har selskapet utbetalt 40 kroner i utbytte per aksje, så det grusomme gubbeveldet ikke har gjort det så aller verst.

Det skal vi alle være glade for. Staten eier 810 millioner aksjer, og har altså fått rundt 32 milliarder kroner i utbytte - og hatt en verdistigning på rundt regnet 80 milliarder kroner.

VG mener - uvisst med hvilken kompetanse - at tre norske kvinnelige ledere var kvalifiserte, og finner det oppsiktsvekkende at verken Berit Svendsen, Hilde Tonne eller Kristin Skogen Lund ble kalt inn på intervju.

Igjen er svaret nokså åpenbart: Telenor-styret mente at de hadde enda bedre kandidater til topplederstillingen. Og det er ikke slik på dette nivået at et godt intervju er det som skal til for å få jobben.

Det som er riktig for sommervikarer i VG, er ikke riktig for de viktigste jobbene i norsk næringsliv.

Heldigvis.

I dag hevder VG at Telenor-styret kunne bare velge mellom menn.


VG hevder at Telenor-styret bare kunne velge mellom menn, mens Telenor selv forklarer at flere kvinner var med i sluttrunden. (Faksimile: VG).

 

Dette er stikk i strid med hva Telenors avgåtte styreleder Svein Aaser skriver i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

- La meg likevel, for ordens skyld, gjenta at vi hadde med oss i sluttrunden begge kjønn, fra utland og innland. En kvinnelig kandidat, som jeg selv hadde insistert på at måtte vurderes, ble intervjuet i fellesmøte med rekrutteringsbyrå og styreutvalg, skriver Aaser.


For meg er det uvesentlig om det er VG eller Svein Aaser som har rett. Uansett når de kvinnelige kandidatene røk ut av prosessen, så ble de ikke ansett for å være best kvalifiserte. Å gjennomføre et bortkastet intervju, er ingen tjent med.

Ifølge Aaser har Telenor-styret fulgt tre prinsipper i hans tid:

  1. Styret skal forsvare og utvikle eiernes og selskapets verdier.
  2. Styret skal likebehandle sine aksjonærer.
  3. Styret skal behandle konfidensiell informasjon fortrolig, og spesielt ikke opptre på en måte som kan sette etterforskning eller ansvarlige myndigheters undersøkelser i fare.

Dette er gode prinsipper, og i dette miljøet har politikerne valset rundt som elefanter i en glassbutikk.

Hensynet til aksjonærverdiene på rundt 230 milliarder kroner har knapt vært nevnt i debatten.

Tanken på at også de andre aksjonærene har noe de skal ha sagt, er like fraværende.

Og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har oppført seg som Hardy-guttene i Vimpelcom-saken ved å innkalle vitner og potensielt mistenkte personer til åpen høring. Det gikk så galt at Riksadvokaten til slutt måtte be hobbydetektivene om å ta seg en pause og la etterforskningen gå sin gang.

Dersom flertallet på Stortinget mener at norske børsnoterte selskaper skal pålegges å ansette kvinner som toppledere uansett om de er best kvalifiserte eller ei, så får de vedta en lov om det.

Hvis ikke, får de holde fingrene av fatet!

Hva mener du? Er det en skandale at Telenor ikke ansatte en kvinnelig toppsjef, eller er det riktig å ansette den best kvalifiserte lederen uansett kjønn.

comments powered by Disqus
hits