Skal vi bombe Syria til fred?


Forsvarsminister Ina Eriksen Søreide, som her står foran Norges første F-35 kampfly, må svare på henstillingen fra USA om å delta militært i Syria. (Foto: Marita I. Wangerg, FD).

 

Selv om det er fristende å hevne terror med bombing, er det få eksperter som tror at det vil skape fred i Syria.

- Det er riktig at luftmakt ikke alene løser noe. Skal du oppnå resultater, må du inn med bakkestyrker. I Syrias tilfelle snakker vi store bakkestyrker, tilsvarende Afghanistan, sier generalmajor og tidligere leder for FNs observatører i Syria, Robert Mood, til Klassekampen.

I går ble det kjent at USA har anmodet Norge om å delta i krigen mot det såkalte «islamske kalifatet» til IS i Syria.

Opptrappingen kommer etter at den USA-ledede koaliasjonen som har bombet Syria i over ett år nå får støtte av Russland, Frankrike, Storbritannia og Frankrike.

Problemet er at vi ikke kan bombe Syria til fred.

Selv om man først nedkjemper IS i en bakkekrig, er risikoen langvarig ustabilitet.

Erfaringene fra Afghanistan, Libya og Irak viser hva som kan skje hvis man ikke har en plan for stabilisering etter at IS er nedkjempet.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tror at IS da går under jorden som Taliban i Afghanistan: - Da vil det kreve store styrker på bakken for å gi et minimum av sikkerhet mens man bygger opp levedyktige politiske og administrative institusjoner, sier Diesen til Dagbladet.

- Den daværende øverstkommanderende i Afghanistan sa at det villle ta 40 år der, og vi står vel overfor det samme her. Det er ikke Vesten innstilt på, men vi er jo heller ikke innstilt på konsekvensen av å la være, sier Diesen.

De to forsvarstoppene mener altså at Vesten vil stå fast i Syria i 30-40 år etter å ha vunnet en bakkekrig mot IS.

Andre eksperter har vektlagt at kampen om Syria handler om å vinne sympatien hos det syriske folket, og at Vesten risikerer å skape varige fiender hvis innsatsen utelukkende er bombing. Det kan være akkurat hva IS ønsker å provosere frem.

 De første kommentarene fra norske politikere er forsiktige. 

Fremskrittspartiets 2. nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Christian Tybring-Gjedde, er negativ: - Det er mer naturlig at de styreken som hører hjemme i Syria og Irak fører sin egen krig på bakken, og at vi ikke engasjerer oss i dette, sier han til NRK.

Også Senterpartiet og SV er kritiske. - Det å gå inn militært i Syria nå vil være å begå den samme feilen, antakelig, som vi gjorde i Irak og i Libya, sier Marit Arnstad til NRK.

Høyre og Arbeiderpartiet er avventende og vil vurdere saken når regjeringen eventuelt legger den frem for Stortinget.

Forsvarsminister Ina Søreide Eriksen etterlyser et folkerettslig grunnlag for å delta militært, og forespørselen fra USA blir nå vurdert av Finansdepartementet.

Uttalelsene så langt tyder på at en norsk deltakelse i krigen i Syria vil føre til en grundig debatt i Stortinget først, og det er bra. Det holder ikke bare med å planlegge hvor man skal bombe - like viktig er en plan om hva som skal skje etterpå.

Gjennom NATO er USA vår viktigste sikkerhetspolitiske allierte, og Norge må åpenbart vurdere en henstilling om å delta mer aktivt i krigen mot IS.

Men den må være folkerettslig forankret og ikke minst ha en analyse av hva som blir situasjonen i Syria etterpå.

Hva mener du? Er Norge forpliktet til å delta i krigen i Syria, eller bør vi si nei til henstillingen fra USA?

comments powered by Disqus
hits