Fotball er kun for dem som har råd

kommentarer
kommentarer
Kommentarer


Fotball betyr kameratskap og inkludering for alle som er med. Det er verre for de som ikke har råd og som havner utenfor. (Illustrasjonsfoto: Gunnar Stavrum, Nettavisen).

 

Barnehagelærer Mette Leithes modige blogginnlegg «Ærlig talt, alle har 50 kroner» har fått enorm støtte. Men søkelyset må også rettes mot idretten.

Norge har 85.000 barn som lever i familier med langvarig dårlig økonomi.

Mens noen handler vesker for flere titusener hos Louis Vuitton, sliter andre med å skaffe 50 kroner til klassekassen på skolen.

Les blogginnlegget: Ærlig talt! Alle har 50 kroner

Vi ser det samme fra idretten. Skal foreldrene se barna spille håndball, koster det mange steder 50 kroner å sitte på tribunen. Mange velger å holde seg hjemme i stedet og får ikke oppleve gleden av å se barna utfolde seg på håndballbanen.

Ærlig talt - alle har ikke 50 kroner.


Norge har rundt 85.000 barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

- Barn med innvandrerbakgrunn fra Somalia, Irak og Afghanistan skiller seg ut ved å være sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, skriver Statistisk sentralbyrå.

Fattige barn er ikke utelukkende et innvandrerproblem, det er mer utbredt enn som så.

Og som barnehagelæreren helt riktig påpeker: «Slutt å skape situasjoner hvor mange må holde seg borte fra offentlige arrangementer i skoler og barnehager fordi det for noen er et pengesluk».

Faktum er at idretten er mye verre enn skolen. Og selv lavterskel-idretter som fotball og håndball har blitt uoppnåelige for folk med dårlig økonomi.

Les saken: «Han er ivrig og god, men familien har ikke råd».

Stikkprøver hos ulike idrettsklubber viser følgende bilde:

  • Først må barna ut med 400-500 kroner i året i medlemsavgift.
  • Deretter krever de treningsavgift på 2.500 - 7.000 kroner per barn

Fotballsko og treningstøy kommer i tillegg - for ikke å snakke om treningsleire eller deltakelse på klubber.

En familie med to barn må fort ut med 20.000 kroner i året for å betale for barnas idrettsaktiviteter.

Man trenger ikke mye fantasi for å forstå hva det betyr for familier med dårlig økonomi.

Dette er ikke en kritikk mot fotballklubbene. De må ofte betale dyr baneleie hos kommunen, og må lønne trenere og drive klubben basert på frivillig innsats. Ingen blir rike av å drive en breddeklubb.

Men det er et paradoks at Oslo kommune akkurat nå bygger et nytt hovedbibliotek for tre milliarder kroner, samtidig som idrettslagene i byen må kreve så høy foreldrebetaling at mange barn blir skjøvet ut.


Oslo er i særklasse når det gjelder andelen fattige barn. En av seks bor i familier med vedvarende lav inntekt. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

 

Henrik Lunde i utviklingsavdelingen til Norges Fotballforbund skriver følgende i en debattartikkel: - Det blir dyrere og dyrere å delta. De som står utenfor, blir flere og flere.

Les artikkelen: Fotball for alle - som har råd?

 På Facebook spør Norges Fotballforbund : - Tilbudene blir bedre og mange, men er vi i ferd med å gjøre sporten vår så god at den blir for dyr?

 

Norges Fotballforbund spør altså om fotballen er i ferd med å bli for dyr for mange.

Svaret er ja, og da kommer tilleggsspørsmålet i retur til Norges Fotballforbund og fotballklubbene:  Hva vil dere gjøre med det?

Hva mener du? Hvordan kan fotballklubber og håndballklubber drives slik at alle får råd til å være med?

comments powered by Disqus
hits