Private skoler og dobbeltmoral


Det er bare på Stortinget at overskudd, fortjeneste og utbytte er skjellsord.

Hvorfor er det en katastrofe om noen tjener penger på å drive gode privatskoler?

De siste dagene har eierne av den private høyskolen Westerdal ACT fått gjennomgå etter transaksjoner der en egenkapital på 105 millioner kroner er løftet fra skolene og opp i eierselskapet.

Men det sentrale spørsmålet er ikke stilt: Hvorfor er det så galt om noen tjener penger og får utbytte hvis de er gode til å drive private skoler? Og er det slik at lønnsomme skoler er dårlige for elevene?

Den eneste som har tatt poenget er økonomiprofessor Sigve Tjøtta ved Institutt for økonomi, ved Universitetet i Bergen: «Det grunnleggende problemet er forbudet mot utbytte (...) Et forbud mot utbytte gjør seg kanskje bra som politiske slagord, men i praksis fungerer det dårlig fordi det er umulig å håndheve..», skriver professoren i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

I dag er det rundt 2.500 elever per årskull i private skoler, mens den offentlige skolen har over 60.000. Privatskoler er bare en liten flik av skolevesenet, og det er en myte at skolene utgjør et sugerør i den offentlige pengesekken.

Private skoler får riktignok offentlige tilskudd, men bare 85 prosent av utgiftene per elev i den offentlige skolen. Hvis eierne likevel klarer å tjene penger, så kan det skyldes at de er bedre til å drive skoler enn kommuner og staten.

Vi ser det samme i barnehagesektoren: Foreldre til barn ved private barnehager er gjennomgående mer fornøyde enn foreldre med barn i de offentlige barnehagene. Det kan henge sammen med at eiere og driver i private virksomheter føler et større eierskap enn offentlige ansatte.

I tilfellet Westerdal har altså eierne flyttet egenkapital som er opptjent over 10 år, og som tilsvarer rundt 1,7 prosent av det offentlige tilskuddet i denne perioden. Som «sugerør» har det altså minimal negativ effekt, om noen.

Problemet ligger i den håpløse Privatskoleloven, som i paragraf 6-3 sier følgende:

«Alle offentlege tilskot og skolepengar skal komme elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskotet til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagt.»

Det er altså ok å drive skolen med overskudd, og man kan godt bygge opp egenkapital. Men den skal være låst inne til evig tid, uansett hva som skjer med skolen.

Hva med å ta av de ideologiske skylappene, og spørre seg om selve loven er fornuftig. I svært mange andre bransjer tjener bedrifter på offentlige tilskudd og særordninger, uten at de blir pålagt å låse overskuddet inne til evighet.

Problemet er at gode private eiere naturlig nok vil ha en fortjeneste på sin kapital og innsats. De forstår at man både kan drive gode skoler - og tjene penger. Eller snarere: Forutsetningen for å tjene penger er at du driver en god skole som tiltrekker seg elever.

Det offentlige bør begrense sin styringsiver til å sjekke at skolene gir elevene god undervisning, og kan uansett justere eiernes fortjeneste ved å skru opp og ned på det offentlige tilskuddet.

Det er bare på Stortinget at profitt og fortjeneste er skjellsord.

Hva mener du? Er det greit å tjene penger på å drive barnehager og skoler, eller bør det være forbudt å ta utbytte? 

comments powered by Disqus
hits