hits

Gapestokk mot skatte-sjekk

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

 
Finansminister Siv Jensen har foreløpig fått siste ord. Mens SVs finansminister Kristin Halvorsen (på veggen bak) ønsket offentlige skattetall, har fikk Siv Jensen Stortinget med på å innføre en varsletjeneste der naboen eller kollegaen din får beskjed om at du har lest de offentlige opplysningene. (Montasje: Skatteetaten/Finansdepartementet).

 

Bruken av ligningstallene har stupt etter at Skatteetaten begynte å «sladre» til din kollega eller nabo om du sjekker dem. Gapestokk for å hindre folk i lese offentlig informasjon er tvilsom og bør avskaffes.

I natt kommer ligningstallene for 2014.ø

Slike skattelister har vært offentlige i flere hundre år, og gitt befolkningen i hvem som betaler - og hvem som ikke betaler - skatt.

Ikke bare skal du kunne sjekke egne inntekts- og formuetall - du har også rett til å sjekke hva andre har som skattbar inntekt og skatt.

De offentlige skattetallene gjør det norske samfunnet gjennomsiktig, og tilgang til informasjon er en bærebjelke for enhver økonomi.

Men nå er denne rettigheten i praksis fjernet ved at Skatteetaten tyster til de du søker på:

  • Første uken tallene ble offentlige i 2013, var det 8,6 millioner sak.
  • Etter at «sladringen» ble innført i fjor, sank søkene til 1,0 milloner.

Professor i samfunnsøkonomi, Alexander W. Cappelen, er en av få som har satt søkelys på dette:

- Det er en ærlig sak å mene at folk ikke bør ha muligheten til å søke i skattelistene. Det er derimot ikke en ærlig sak å gjennomføre en reform som effektivt sett fratar folk denne muligheten uten å ta den politiske debatten om hvorvidt vi ønsker offentlighet rundt hva folk tjener og hva de betaler i skatt, skrev han nylig i en kommentar i Dagens Næringsliv.

  • Det finnes mange eksempler på at søkelys på skattesystemet gjennom ligningstallene har gitt lovendringer og nye skatteregler.
  • Ved systematisk å se hva forretningsadvokater og meglere har i inntekt, har ført til offentlig debatt om salærer og honorarer.
  • Skattetilpasninger som indre selskaper og å sjonglere mellom næringsinntekt og lønnsinntekt er dokumentert.

Felles for de fleste eksemplene er at de ikke ville kommet uten innsyn i hva enkeltpersoner tjener - rett og slett fordi Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten ikke leter etter slike sammenhenger.

I sin kronikk viser Alexander W. Cappelen til en undersøkelse økonomene Mari Rege (bildet) og Ingeborg Solli har gjort av bruken av skattetall. Deres undersøkelse gikk på lavlønte personer som mistenkte at kollegene fikk bedre betalt for samme jobb - et ikke helt ukjent fenomen for mange kvinner, blant annet.

- De finner at arbeidstagere som oppdaget at de hadde lavere lønn enn sine kollegaer ble mer tilbøyelig til å søke ny jobb og i snitt fikk de høyere lønn, skriver Alexander W. Cappelen.

NHH-professoren viser også til at folk flest tror at ulikhetene i samfunnet er mindre enn de egentlig er, og at ligningstallene kan korrigere en slik feiloppfatning.

De fleste norske arbeidstakere arbeider i små og mellomstore bedrifter. Mange av dem mangler innsyn i kollegenes lønn, og stiller med lua i hånda når de skal forhandle seg opp.

Det er åpenbart lite fristende å søke på kollegaen hos Skatteetaten, når vedkommende får en skriftlig melding fra Skatteetaten om søket.

Tautrekking for eller imot offentlige skattelister har vært en gjenganger i Stortinget i flere tiår.

 

Det var finansminister Sigbjørn Johnsen som i 2010 innførte regelen om at man må logge seg inn med med MinID for å lese skattetall.

På Stortinget mente Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet at «offentliggjøring av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet og bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene».

Fremskrittspartiet ønsket hemmelig ligning fordi «offentliggjøring krenker privatlivets fred og at slik offentliggjøring kan misbrukes av kriminelle for å velge ut offer».

Det var Høyre som kom på tanken om varsling av naboen/kollegaen: - Disse medlemmer mener at en løsning der den som søkes på fikk en melding om hvem som søkte, ville være et riktig virkemiddel,skrev de, og ba regjeringen utrede dette.

Les debatten: Endringer i reglene om offentlige skattelister

Finansminister Siv Jensen gjorde kort prosess, og fikk Stortinget med på varslingen i 2013 - mot stemmene til Arbeiderpartiet og SV, fordi de mente at det ville føre «til mindre åpenhet».

Les merknadene: Innstramming i reglene om offentlige skattelister

Det er grunn til å håpe at partiene fjerner denne gapestokken hvis de igjen får flertall på Stortinget.

Fri tilgang til informasjon er viktig for en effektiv økonomi, det burde ikke minst økonomiske liberalister som Siv Jensen og Fremskrittspartiet forstå.

Det er bra for oss alle at underbetalte medarbeidere søker seg til arbeidsplasser med høyere lønnsevne og produktivitet.

I Norge er regnskapstall offentlig, og det er offentlig hvem som eier eiendommer og hva de er omsatt for. 

På samme måte er ligningstallene offentlige. De skaper nysgjerrighet og misunnelse - ja vel - men også gjennomsiktighet og åpenhet.

Derfor er det så uheldig at Skattetaten nå har en offentlig gapestokk over de de som bruker sin rett til å oppsøke offentlig informasjon.

comments powered by Disqus