Fornuft, følelser og flyktinghjelp


Stortinget burde diskutere hvorfor vi skal bruke 50 milliarder kroner på den aller dyreste måten å hjelpe flyktninger.

 

Norge skal bruke 50 milliarder kroner på den dyreste og dårligste måten å hjelpe Syria-flyktninger.

Knapt noen i Stortinget steilet over regningen de fikk på bordet i går: - Tilstrømmingen av flyktninger til Norge vil koste 40-50 millarder kroner de neste årene, sa statsminister Erna Solberg.

Les saken: Flyktningestrømmen vil koste Norge 40-50 milliarder kroner

Debatten er allerede i gang om milliardene skal hentes fra planlagte skattelettelser, ved å kutte andre steder i statsbudsjettet eller ved å bruke mer oljepenger.

Rundt 50 milliarder kroner er så mye penger at det vil gi utslag andre steder, enten det er høyere skatter, kutt i offentlige bevilgninger til skole, vei og helse, reduksjon i norske trygder og sosiale ytelser eller å bruke mer penger fra Oljefondet.

Men hvorfor stopper ingen opp ved den åpenbare mangelen fornuft?

  • Å hjelpe en flyktning fem år i Norge koster altså rundt en million kroner.
  • I Syrias naboland kan du hjelpe 10 flyktninger for den samme summen.

Å bruke 50 milliarder kroner på flyktninger som har reist gjennom hele Europa, er ikke økonomisk fornuftig uansett hvordan man ser på det.

  • Ved å bevilge penger til FN, ville man reddet like mange flyktninger for fem milliarder.
  • Eller man kunne bevilget 50 milliarder, og reddet 500.000 flyktninger i nabolandene.

Den store ulykken er at det har sneket seg inn en misforstått tro på at det er mest moralsk å hjelpe flyktninger ved å gi dem asyl i Norge.

 

Det har nærmest blitt inhumant å ytre at det beste er å hjelpe flyktningene der de er.

Følelsene har tatt over for fornuften og overkjørt vanlige prinsipper i flyktningearbeid - nemlig å gi mennesker trygghet nær konflikten for at de skal kunne flytte tilbake og bygge opp landet sitt.


En av verdens fremste eksperter på statistikk og utviklingshjelp, professor Hans Rosling, går god for at det er mer enn 10 ganger dyrere å hjelpe flyktninger i Sverige enn å gjøre det lokalt. (Kilde: Twitter)

 

Les også bloggen: Tåler ikke fakta om flyktninger

Norge har en plikt til å gi flyktninger asyl og beskyttelse, men målet må være at så mange som mulig flytter tilbake når det blir trygt. 

I asylpolitikken velger vi nå å hjelpe på den aller dyreste måten - selv om flyktningestrømmen og migrasjon ikke er et norsk, men et globalt, problem.

I klimapolitikken er det helt motsatt. Der er et samlet storting enige om at det er fornuftig å bevilge penger til kutt i utlandet, i stedet for å bruke pengene på mye dyrere klimakutt her hjemme.

Det som er moralsk og fornuftig i klimapolitikken, er altså umoralsk og forferdelig i asylpolitikken.

Om vi kutter klimautslipp i Norge eller i Brasil, er irrelevant for miljøet.

Slik er det også for flyktninger: Det viktigste er at vi gir flest mulig en trygg tilværelse. Det gjør vi ikke når vi med åpne øyne skal bruke 50 milliarder kroner de neste fem årene på den dyreste og minst effektive måten.

Hva mener du? Er det riktig å bruke 50 milliarder kroner på flyktninger i Norge, eller burde vi heller brukt pengene på flyktningeleire i FN-regi i Syrias naboland?

comments powered by Disqus
hits