«Han skal føle det som et onde»


Massedrapsmannen fra Utøya og Regjeringskvartalet fortjener ikke sympati, men har krav på å bli behandlet som andre forbrytere. 

 

Utøya-drapsmannen skal føle straffen som et onde, men samfunnets motiv for straff må aldri være hevn.

Ondskapen i gjerningene til massedrapsmannen Anders Behring Breivik var så forferdelige at det er forståelig at 85 prosent av Nettavisens lesere mener at han fortjener tøffere soningsforhold enn andre innsatte. 

Men som samfunn kan vi aldri gi etter for hevn og ønske om «å lukke ham inne, og kaste nøkkelen».

Men straff skal føles som en straff. Nestoren i norsk juss, professor Johs. Andenæs formulerte det slik i 1977: «Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde».

Nå har Anders Behring Breivik fått nok av det han opplever som strengere soningsforhold.

Les saken: Breivik fra fengselet: - Jeg vil sultestreike til døden

Terroristen får ingen sympati fra det store flertallet av de drøyt 51.000 leserne i Nettavisen som har svart på spørsmålet om Anders Behring Breivik fortjener tøffere soningsforhold enn andre innsatte. Hele 85 prosent svarer ja.

 

Mange svarer nok ja fordi de mener at Utøya-drapsmannen skal ha strengere sikkerhet enn fanger flest, og det er både legitimt og i tråd med norsk kriminalpolitikk.

Breivik ble også etter eget ønske erklært som tilregnelig, og dømt for langvarig planlegging og ubarmhjertig henrettelse av 69 unge mennesker over flere timer på Utøya.

Hans mangel på anger og empati er trolig medvirkende til at retten mener at det er eksepsjonelt stor fare for at han vil gjøre noe lignende om igjen - om han får sjansen. Derfor er samfunnet i sin fulle rett til å gi Anders Behring Breivik det strengeste sikkerhetsregimet Norge noensinne har sett.

I så måte skal han uomtvistelig ha tøffere soningsforhold enn andre innsatte.

Men i tiden etter dommen var det også enkelte som tok til orde for at massedrapsmannen skulle behandles så tett opp mot tortur som overhodet mulig i norsk rett, og det er en feilslutning.

Norske fengsler har mange fanger som har gjort grusomme ting, og påført andre sorg og lidelser. Selv om det er lett å føle sympati for ofrene, så hviler rettssamfunnet på at fanger i prinsippet skal behandles likt.

En rettsstat straffer ikke enkeltpersoner ekstra ved unødvendig trakassering. Det prinsippet er faktisk sentralt i kriminalpolitikken som Utøya-ofrene kjempet for.

Jane Dullum, som har doktorgrad i kriminologi ved  Universitetet i Oslo sier det slik: - Det er selve frihetsberøvelsen som er straffen, ingen skal bli underlagt tiltak som føles som en tilleggsstraff.

Vanligvis mener vi at det er tre grunner for å gi noen straff:

  1. Straffen skal virke allmennpreventiv, slik at den avskrekker andre fra å gjøre lovbrudd.
  2. Straffen skal virke individualpreventivt, slik at lovbryteren lærer og unngår nye lovbrudd.
  3. I tillegg betyr fengsel at vi uskadeliggjør lovbryteren, slik at han hindre i nye lovbrudd (inkapasitering).

Hevn er derimot ikke noe sentralt motiv for straff, selv om mange ofre vil føle det som rettferdig at også lovbryterne får føle smerten.

Gjerningene 22. juli 2011 var så grusomme at de vil prege en hel generasjon. De fleste nordmenn husker den forferdelige dagen og har dyp sympati med familiene og de andre ofrene.

Samtidig skal vi ikke glemme at bomben i Regjeringskvartalet og angrepet på den politiske ungdomsleiren var et anslag mot det norske demokratiet og den norske rettsstaten. Et sentralt prinsipp er at samfunnet ikke hevner seg mot lovbrytere, men at de idømmes en passende straff.

Ved fengselet i Skien kan Behring Breivik bli kroppsvisitert og underlagt kontroll for å hindre ham i å planlegge og gjennomføre nye drap, men ikke som en tilleggstraff fordi han fortjener det.

Et sivilisert samfunn driver ikke med vilkårlig trakassering eller tortur, men straffen trenger heller ikke være behagelig.

Som Johs. Andenæs formulerte det: - Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde.

comments powered by Disqus
hits