hits

Nytt dramatisk papiravis-fall

kommentarer
kommentarer
Kommentarer


VG og Torry Pedersen opplever kraftig fall i lesertallene for papiravisen. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix).

 

Papiravisene er et skritt nærmere graven, viser de nye lesertallene.

Da Nettavisen ble etablert i 1996, spådde gründerne at papiravisene ville dø i løpet av 20 år.

Spådommen ble latterliggjort, men latteren satt seg etterhvert fast i halsen.

De nye lesertallene fra Mediebedriftene viser at papiravisene er i fritt fall.

  • På ett år har lesertallene for VG lørdag falt med 20 prosent, eller 155.000 daglige lesere.
  • Hovedkonkurrenten Dagbladet lørdag har falt med 99.000 lesere, eller 20 prosent.
  • Store aviser som Bergens Tidende, Aftenposten og Adresseavisen faller god over 10 prosent.

Leserflukten gir direkte følger for annonseomsetningen.

Analysebyrået IRM spår at den digitale veksten ikke kompenserer for fallet i papirannonser. 

- Økningen av investeringene i de digitale kanalene på omkring en halv milliard kroner i 2015 veier ikke opp for tapene i de trykte inntektene, og dermed forventes markedet totalt sett å gå tilbake med 1,7 prosent, spår IRM.

Les analysen: Strukturell forandring og svak konjunktur preger reklamemarkedet i 2015-2016

Økonomisk møtte papiravisene veggen i andre kvartal i år, med et fall på 17,6 prosent i annonseinntektene mot samme periode i fjor.

- For riksavisene ble det riktig tøft med en tilbakegang på ca. 27 prosent i forhold til andre kvartal i 2014. Dette er den største tilbakegangen som IRM har notert for denne kategorien siden målingene startet i 2006, skriver IRM.


Denne tabellen viser utviklingen i lesertall. VG lørdag faller altså fra 783.000 til 628.000 lesere på ett år - eller et fall på 19,8 prosent. Som tabellen viser har en rekke aviser over ti prosent fall i lesertallene på ett år. (Kilde: Mediebedriftene).

 

Flukten fra papir betyr ikke at leserne er mindre interessert i mediene. Ser vi eksempelvis på Aftenposten, så står papiravisen nå for under 40 prosent av dekningen - når vi ser på papir, nett og mobil sammen.

VG har 437.000 lesere på papir, men klarer å samle 2,4 millioner lesere daglig fordelt på alle plattformene.

Det er altså ikke en mediekrise eller en krise for journalistikken - det er en krise for papiravisene og mediehusenes økonomiske avhengighet av dem.


Nettavisens gründere bommet ikke så veldig da de spådde at papiravisene ville være døde innen 2016. Tallene fra Statisisk sentralbyrå viser at det er mange år siden nettavisene passerte papiravisene, og nå er fallet dramatisk. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

 

Selv om leserfallet nå går rett utfor bakke, så er det ingen ny trend. Det urovekkende er at både leser- og annonsefallet akselererer. Mediebedriftene har vært flinke til å skape nye plattformer, men ikke like flinke til å skape lønnsomhet i dem. Problemet nå er at andelen av felleskostnader til trykk og distribusjon kan øke etterhvert som avisene skal frem til stadig færre.

Fallet i annonsemarkedet viser noe av det samme: Det er en treghet i annonsefall, men når markedet først sklir utfor, går det fort - og beløpene er store.

Nå er Mediebedriftene flinke til å se lyspunkter i utviklingen. Alt er nemlig ikke nattsvart: - At 85 prosent daglig bruker tjenester fra våre mediehus, viser at folk fortsatt vil ha godt norskprodusert innhold. Det gir oss tro på fremtiden til norsk presse, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey.

Det har hun rett i. Problemet er at alt for få er villig til å betale for innholdet.

comments powered by Disqus