Hvem lyver om Nobelprisen?

Geir Lundestad kastes ut av kontoret på Nobelinstitutttet etter denne boken. (Illustrasjon: Kagge Forlag).

 

Å kaste Geir Lundestad ut av kontoret på Nobelinstituttet er å skyte budbringeren fordi man ikke liker budskapet. 

Nobelkomitéen hevner seg fordi de mener at Lundestad har brutt taushetsplikten gjennom boka «Fredens sekretær».

Jeg forstår irritasjonen i komitéen, men det vesentlige for offentligheten er at Geir Lundestad påstander om hvordan norske myndigheter flere ganger har forsøkt å påvirke prisutdelingen. 

Det er klassisk tåkelegging å forsøke å få debatten til å handle om Geir Lundestad og ikke om det han faktisk hevder.

Kjernespørsmålet er om Geir Lundestad lyver om det som skjedde.

Les saken: Lundestad kastet ut av kontoret

Den mest sentrale avsløringen i boken er at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre ved to anledninger angivelig forsøkte å påvirke Nobelkomitéen til ikke å gi prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiabo.

Lundestad skriver at Jonas Gahr Støre to ganger oppsøkte Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland og advarte mot konsekvensene det ville få å gi prisen til Xiabo.

Jagland forstod henvendelsen slik at Jonas Gahr Støre advarte mot at det ikke ville bli noen frihandelsavtale med Kina, at Norge ville miste sin påvirkningskraft overfor Kinas brudd på menneskerettighetene og at norsk næringsliv i lang tid ville tape på en slik pris.

- Aldri før i min tid hadde et medlem av regjeringen så direkte fremført slike synspunkter overfor komiteen, skriver Lundestad i «Fredens sekretær».

En ting er at ettertiden har gitt Jonas Gahr Støre rett i de angivelige advarslene.

Men det vesentlige er at episodene - hvis de er riktig gjengitt - dokumenterer langt tettere forbindelser mellom den «uavhengige» Nobelkomiteen og norske myndigheter enn vi vil innrømme.

Når Stortinget fyller komiteen med eks-politikere, så gjør det saken enda verre.

I den første Nobelkomiteen, var dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson et toneangivende medlem - sammen med jusprofessor Bernhard Getz (se faksimilen til venstre).

Så skal det nevnes at komiteen dengang var enda tettere knyttet til offisiell norsk politikk - siden både statsministeren, utenriksministeren og en stortingspolitiker satt i komiteen.

Siden den gang har Stortinget sluttet å oppnevne sittende politikere. Til gjengjeld dominerer eks-politikerne. Av dagens fem medlemmer, er fire - eller 80 prosent - tidligere politikere på nasjonalt nivå.

Når Thorbjørn Jagland er statsmininster den ene dagen, og leder Nobelkomitéen den andre, så er det helt forståelig at utlandet oppfatter det offisielle Norge som prisutdeler.

Og det er like forståelig at et land som Kina «straffer» det de oppfatter som den reelle prisutdeleren.

«Fredens sekretær» mener at Stortinget bør endre oppnevnelsen til komiteen: - Jeg ble stadig sterkere overbevist om at tidligere norske stats- og utenriksministre ikke burde sitte i Nobelkomiteen, skriver Lundestad.

Stortinget har sagt ja til å utnevne folk til Nobelkomiteen. Men det er en fordel både for norsk økonomi og for komiteens integritet at den er fri og selvstendig.

Lundestad har rett i at stadig oppnevning av eks-politikere er et problem - ikke bare for norsk økonomi og næringsliv, men også for tilliten til komiteens uavhengighet.

Så skal det nevnes at Kinas økonomiske hevn er litt ulogisk i akkurat denne saken. 

Komiteen valgte jo nettopp å trosse de angivelige advarslene fra utenriksminister Jonas Gahr Støre, og klarere enn det kunne ikke Nobelkomiteen vist sin selvstendighet i denne saken.

Så skal det også nevnes at Jonas Gahr Støre blånekter: - Som jeg har sagt tidligere har jeg aldri forsøkt å påvirke Jagland i hans stilling som leder av Nobelkomiteen, og jeg har heller aldri erfart at komiteen har latt seg påvirke til å ikke tildele prisen til den kandidaten de har samlet seg om, sier Støre til NRK.

Jonas Gahr Støres uttalelse er interessant. 

Hvis spillereglene blir fulgt, så kan ikke Jonas Gahr Støre vite noe om komiteen har latt seg påvirke - rett og slett fordi ingen utenfor komiteen skal ha innsikt i hvem de helt eller delvis har samlet seg om.

Når det gjelder første ledd, står ord mot ord.

Der gjenstår tre mulige tolkninger:

  1. Geir Lundestad og har funnet på det han skriver om Thorbjørn Jagland og Jonas Gahr Støre.
  2. Thorbjørn Jagland løy da han fortalte Nobelkomiteen om forsøket på påvirkning fra Jonas Gahr Støre.
  3. Jonas Gahr Støre husker feil/tolker annerledes samtalen han hadde med Thorbjørn Jagland om Liu Xiabo.

 Spesielt ryddig fremstår ikke denne uklarheten.

comments powered by Disqus
hits