hits

Den brutale sannheten om Aylan Kurdi (3)

kommentarer
kommentarer
Kommentarer


Bildet av den døde kurdiske gutten Aylan Kurda på stranden i Tyrkia har blitt et symbol på livsfaren flyktninger utsetter seg for på veien mot en bedre fremtid i Europa. (Tegning: robertsharp, Flickr.com)

 

Bildene av Aylan Kurdi rystet en hel verden og ble et symbol på flyktningekrisen. Men den brutale sannheten er at ingen toneangivende politikere i Europa har en politikk som ville reddet Aylan.

To hyppig brukte påstander er begge manipulerende:

  • Aylan Kurdi døde på flukt fra krigen i Syria.
  • Aylan Kurdi døde fordi faren ville ha nye tenner.

Begge har elementer av sannhet i seg, men påstandene er også lettvinte fordi de kamuflerer hva som egentlig tok livet av 3-åringen.

Det er ingen tvil om at Kurdi-familien opprinnelig flyktet fra den krigsherjede grensebyen Kobani og kom seg i trygghet i Tyrkia.

Sånn sett er det riktig at de flyktet fra krigen i Syria.

Det er også dokumentert at Abdullah Kurdi (far til Aylan) hadde en tannsykdom.

Men det blir grovt krenkende å hevde at gutten døde fordi faren ville ha nye tenner.

Årsaken til at Aylan Kurdi og mange tusen med ham døde, er at flukten fra krigen også er et desperat ønske om en trygg økonomisk fremtid.

Kurdi-familien levde tre år under økonomisk kummerlige forhold i Tyrkia, men beskyttet fra krigshandlingene i Syria. Derfra fikk familien flere ganger avslag på søknader om asyl i Canada (der de hadde slektninger).

Canada sa altså nei - og den brutale sannheten er at ingen toneangivende politikere i Norge eller resten av Europa vil åpne for å hente asylsøkere fra såkalte «trygge» land som Tyrkia. Tvert imot arbeider EU nå for å regne enda flere land som «trygge».

Derfor er bildet av den omkomne gutten et symbol, men det symboliserer noe annet enn mange skulle ønske.

For de 200.000 menneskene som nå strømmer inn i Europa er ikke flukt bare å komme seg unna de direkte krigshandlingene - den handler også om å komme seg inn i en moderne velferdsstat og sikre seg og sin famillie en tryggere økonomisk fremtid.

  • Det er ingen tvil om at det viktigste bidraget verden kan gi flyktningene, er en militær aksjon som får slutt på krigen i Syria. 
  • Et storstilt økonomisk bidrag til nabolandene er utvilsomt det tiltaket som vil hjelpe flest flyktninger mest effektivt.
  • Og det er heller ikke kontroversielt å holde fast på hovedprinsippet i norsk og internasjonal asylpolitikk: Kommer det en flyktning med beskyttelsesbehov til din grense, har du en plikt til å hjelpe.

Det springende punktet er om flyktningene og de økonomiske migrantene skal bli en del av de nord-europeiske velferdsstatene, og om vi skal hente dem fra «trygge» land som Tyrkia, land i Schengen-området og Baltikum.

Svaret fra Norge og EU er til nå nei.

Derfor legger hundretusenvis av mennesker ut på farefulle båtferder over Middelhavet, og rundt en prosent av dem drukner på veien.

Det er den brutale sannheten om Aylan Kurda og det symbolske i bildet av den døde gutten.

I dag legger EU-president Jean-Claude Juncker frem en plan hvor EU skal bruke rundt 10 milliarder kroner på å flytte 160.000 flyktninger rundt om i Europa. Planen innebærer at Tyskland, Frankrike og Spania totalt skal ta imot 70.000 flyktninger, og forplikte andre EU-land til tilsvarende kvoter.

Østerrike, Hellas og Ungarn er unntatt, siden disse landene allerede har store byrder.

EU vil gi landene 60.000 kroner per flyktning som økonomisk støtte.

Planen møter motstand i Øst-Europa, der Polen og Slovakia klart har sagt at de kun vil ta imot kristne flyktninger.

Samtidig skjer det også ting andre steder. Australia har akseptert å ta imot 12.000 syriske flyktninger.

- Vår fokus vil være på de som trenger det mest - kvinner, barn og familier av forfulgte minoriteter som har søkt tilflukt fra konflikten i Jordan, Libanon og Tyrkia, sier Asutralias statsminister Tony Abbott til Financial Times.

Sakte begynner det å skje noe militær også. Australia vil for første gang bombe IS-mål i Syria, mens Storbritannia og Frankrike også vil trappe opp luftangrepene mot IS. Problemet er at det samtidig letter trykket mot Assad-regimet, som selv står bak omfattende krigshandlinger som rammer sivile.

Et annet forslag som vurderes er å opprette «sikre soner» i Syria, slik at millionene av internt fordrevne får beskyttelse. 

Men det er langt frem til fred i Syria.

I mellomtiden er Norge og EU forpliktet til å gi flyktninger asyl, men hverken EU eller Norge har planer om å opprette noen lett og trygg rute fra land som Tyrkia. 

Fremskrittspartiets Per Sandberg foreslår økt milliardstøtte til nabolandene og at Norge skal åpne for flere kvoteflyktninger - altså flyktninger som er kontrollert og prioritert av FN. Det er gode forslag som reduserer behovet for å risikere livet underveis.

Men Per Sandberg bommer nå har vil kombinere de konstruktive og gode forslagene med å si nei til de som kommer seg til Norge på egen hånd.

Nødinngangen vil fortsatt være åpen, og tusenvis av mennesker vil omkomme på veien, i en situasjonen ingen har herredømme over.

Aylan Kurdi døde fordi flyktningene desperat ønsker et liv i økonomisk trygghet, mens Europa ikke aktivt vil hente flyktninger fra trygge mellomland. 

comments powered by Disqus