Blir flyktninger lønnsomme?


E24-redaktør Per Valebrokk mener at flyktninger kan redde Europa økonomisk. (Foto: Twitter).
 

Er flyktninger vår økonomiske redning, slik E24-redaktør Per Valebrokk påstår? 

Kollega Per Valebrokk skal ha ros for å ha sine meningers mot, men dokumentasjonen er syltynn.

Les hans blogg: Bestemor Europa trenger dem

Konklusjonen er sterk: «For å si det på «økonomsk»: Å ta imot mange båtflyktninger i Middelhavet er en utgift til senere inntekts ervervelse. Dessverre er det mange i Europa, også her i Norge, som ikke ser ut til å forstå økonomisk ABC».

De som ikke tror at flyktninger er vår redning, forstår altså ikke økonomisk ABC.

E24-redaktøren får kontant svar på tiltale fra Nina Hjerpset-Østlie i Human Rights Service: - Ja, dessverre, og det later utrolig nok til at administrerende direktør og redaktør i «Norges største nettavis for økonomi og næringsliv» er en av dem.

Les hennes blogg: Rykk tilbake til start

 



E24-redaktøren bygger på en utbredt misforståelse, nemlig at land som Norge trenger innvandrere for å gjøre jobbene våre.

Det ville vært sant om vi snakket om gjestearbeidere, men ikke når vi diskuterer permanente, nye innbyggere. Årsaken er at permanente innvandrere får barn som trenger barnehage og skolegang - samtidig som innvandrerne selv blir eldre, får trygd og helse- og omsorgstjenester.

Det er ettertrykkelig dokumentert at innvandrere generelt bidrar mindre til fellesskapet enn de henter ut igjen.

Statistisk sentralbyrå gjennomførte beregningene for Brochmann-utvalget. Kurvene under er ikke til å misforstå.

På grunn av lav sysselsetting og lav produktivitet bidrar innvandrere fra Asia og Afrika (grønn strek) vesentlig mindre til fellesskapet enn de henter ut i offentlige tjenester. (Kilde: NOU 2011:7 Velferd og migrasjon).

 

Historisk er land som Australia og USA eksempler på at innvandring kan skape vekst og store økonomier. Men forskjellen er at fattige folk som dro til Amerika, ikke samtidig fikk del i en velferdsstat. Brochmann-utvalgets bekymring er at innvandring og rask rett til norske velferdsytelser på sikt kan true den økonomiske bærekraften til den norske velferdsstaten.

For å si det «økonomsk»: Innvandring er bare lønnsomt om de som kommer er mer produktive enn vi som er her fra før, og slik er det dessverre ikke.

Det kan forklares enkelt: Tenk deg at du er en bonde og at nabobonden vil slå seg sammen med deg, og dele utbyttet. De fleste forstår at det kun er lønnsomt hvis nabobonden produserer mer enn deg selv. Det kan være lønnsomt å ansette en gårdsmedarbeider (les gjestearbeider), men det blir mindre lurt å gjøre vedkommende til medeier hvis han ikke tilfører mer enn han koster.


Denne grafen viser hva ulike folkegrupper betaler i personskatt, minus overføringer til husholdningene, fordelt på leveår. Naturlig nok bidrar de fleste av oss kun positivt til statskassen når vi er i arbeid og betaler skatt, mens innvandrere fra Asia og Afrika i snitt altså aldri bidrar positivt økonomisk. (Kilde: Figur 12.6 i Brochmann-utvalgets utredning). 

 

At innvandring til nå ikke har vært lønnsomt, er altså ettertrykkelig dokumentert av Brochmann-utvalget, som studerte hvordan ulike innvandrergrupper har gjort det i Norge. Det nedslående funnet er at selv arbeidsinnvandrerne fra Pakistan på 70-tallet ble «ulønnsomme» fordi mange av dem ble uføre etter bare drøyt ti år i arbeidslivet, mens kvinnene var hjemmeværende.

Andre innvandrergrupper har langt under 50 prosent sysselsetting.

Alle bør lese Brochmann-utvalgets utredning: Velferd og migrasjon - den norske modellens framtid

Noen relevante funn fra sammendraget:

  • «Lavest sysselsetting finner vi blant familieinnvandrere og særlig flyktninger».
  • «Sysselsettingen faller etter ti års botid for en rekke innvandrergrupper fra land i Afrika, Asia mfl».
  • «Samlet får innvandrere en større del av inntekten sin fra offentlige overføringer».
  • «Menn med bakgrunn fra land i Asia, Afrika mfl. har et høyere forbruk av sentrale velferdsytelser enn befolkningen for øvrig».
  • «Unge innvandrere har høyere frafall i videregående skole enn ungdom som ikke har innvandret».

Selv øst-europeiske innvandrere gir negativt bidrag over tid fordi familiegjenforening gjør at de forbruker mer offentlige tjenester enn de bidrar økonomisk gjennom skatt.

Finansavisen har regnet med SSBs tall, og funnet at nåverdien av fremtidige forpliktelser for en ikke-europeisk innvandrer i gjennomsnitt er 4,1 millioner kroner. Et slikt verstefall-scenario viser at kostnadene ved innvandring til nå er 2.900 milliarder kroner - eller nesten halve Oljefondet.

Nå skal det tilføres at det er en statisk fremskrivning som forutsetter at Norge ikke blir bedre over tid til å integrere innvandrere. Og det er mye som tyder på at 3. generasjon innvandrere i grove trekk gjør det som etniske nordmenn. 

Men, er det en naturlov at alle innvandrere per definisjon ikke er lønnsomme?

Svaret er selvsagt nei. 

Norge er tjent med å kjøpe arbeidskraft hvis den gjør jobben billigere eller bedre enn oss andre: Jordbruket ansetter deltidsarbeidere, svenske ungdommer bidrar til å holde hjulene i gang i servicenæringen, og helse-Norge er etterhver avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

Så er det et paradoks at arbeidsledigheten nærmer seg 125.000 personer. Det burde altså være nok hender å ta av.

Men som alle andre forsikringsordninger er velferdsstaten i fare dersom det er for lett å bli medlem uten å yte.

Det enkleste målet på hvor lønnsomme innvandrere er, er grad av sysselsetting og antall år i arbeidslivet. E24-redaktørens visjoner kan bli virkelige, men det krever helt annen bruk av pisk og gulrot for å få alle gjennom videregående skole, innvandrerkvinner ut i arbeidslivet og arbeidsdeltakelse som varer lenger enn 10-15 år. 

På sosiale medier har E24-redaktøren fått kjeft og ros, og avisen har lukket kommentarfeltet under bloggen hans.

Men han får også støtte fra kjente personer i norsk offentlighet på Twitter.



Det beste med E24-redaktørens ytring er at den utfordrer vår forestilling om at flyktninger aldri kan bli økonomisk lønnsomme.

For det er ingen økonomisk naturlov som sier at E24-redaktør Per Valebrokk får feil i fremtiden, selv om lite til nå tyder på at det vil skje. Derfor fremstår hans kommentar mer som en ønskedrøm enn en realitet. Dessverre.

Men det betyr ikke at Norge ikke bør ta imot flyktninger. 

Poenget er at Norge bør hjelpe flyktninger av humanitære grunner, og ikke dikte opp en forestilling om at det er økonomisk lønnsomt. Alt trenger ikke være økonomisk lønnsomt. Som et av verdens rikeste land bør vi dele på vår rikdom og hjelpe medmennesker som flykter fra krig og nød.

Fordi vi er mennesker.

Hva mener du? Er Europa en bestemor med aldrende befolkning som trenger flyktninger og innvandrere til å gjøre jobbene, eller vil dårlig integrasjon sørge for at det fortsatt blir ulønnsomt? (Vær saklig - tipper kommentarfeltet over i rasisme eller sporer av til religionsdebatt, vil vi stenge det).

comments powered by Disqus
hits