Tving sammen småkommuner


Med dagens sneglefart på sammenslåinger er det fortsatt 400 kommuner når kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner blir pensjonist. (Foto: KMD).

 

Sju av ti rådmenn ønsker å slå sammen kommuner, men innbyggerne stritter imot. Nå bør staten bruke makt og slå sammen flere hundre kommuner.

I dag kom to nyheter som sier det meste om hvorfor kommune-Norge regjeres av ordførere på hvert ness:

  1. Bare tre av 428 kommuner har til nå sagt ja til sammenslåing, tross en storstilt prosess (Dagens Næringsliv).
  2. De øverste admistrative lederne - rådmennene - vil med overveldende flertall ha sammenslåinger (Kommunal Rapport).

De aller fleste eksperter mener det vil spare penger og gi bedre tjenester med færre, og større kommuner.

 

Færre og større kommuner er også konklusjonen til Vabo-utvalget, som mener det holder med rundt 100 kommuner: - Ekspertutvalgets vurdering er at minste kommunestørrelse med dagens kommunale oppgaver bør være på mellom 15 000 og 20 000 innbyggere, heter det i rapporten.

Les mer: Kriterier for god kommunestruktur

Likevel sier altså folket og de lokalt folkevalgte nei. De vet hva de har, men ikke hva de får. Og det holder at et lite flertall i den minste kommunen er imot sammenslåing. Da blir den ikke noe av.

Mens de ansatte rådmennene til en viss grad har egeninteresse av mer spennende oppgaver i større kommuner, betyr det kroken på døra for mange ordførere. Slik sett har mange lokale folkevalgte en egeninteresse i å trenere.


De siste ti årene har det ikke skjedd stort. (Kilde: Wikipedia).

Tenk igjennom følgende:

  • Norge har 5,2 millioner innbyggere, men vi holder oss med 428 kommuner.
  • Det betyr 428 ordførere, kommunestyrer og rådhus.

Er det noen som tror at dette er effektivt, og at milliardene i kommunene uavkortet går til gode tjenester for innbyggerne?

Det norske kommunekartet er åpenbart ikke en god organisering. Kommunene varierer fra Utsira med 204 innbyggere, til Oslo med nær 650.000. Likevel har Utsira og Oslo formelt de samme pliktene overfor innbyggerne.

Her kan du bygge din favorittkommune: Velg kommunene du vil slå sammen

I flere tiår har Stortinget ønsket færre, større og mer ensartede kommuner.

Og like lenge har det gått atskillig senere og gitt færre hendelser enn å se maling størkne.

I 2013 var eksempelvis eneste hendelse av betydning at Bjarkøy gikk inn i Harstad.

Her kan du se selv: Kommunesammenslåinger fra 1988-2013

Mellom 1975 og 1988 var det null - 0 - sammenslåinger.

Kommuneforskeren Bjørn Egil Flø setter fingeren på et ømt punkt: - Det er i mange kommuner bare igangsatt en skinnprosess for å få til sammenslåing. De forhandler litt, for å fremstå som at de spiller på lag med myndighetene. men egentlig så satser de på at dette ikke blir noe av, sier Flø, som tidligere arbeidet på Norsk senter for bygdeforskning, til Dagens Næringsliv.

De samme kommunene sutrer over dårlig kommuneøkonomi og svak skatteinngang. 

Og Stortinget fortsetter med å finne seg i treneringen, og bruker nesten 1/5 av pengene på statsbudsjettet i overføringer til kommuner og fylker.

I år overfører staten 206 milliarder kroner for å finansiere barnehage, skole, helse og omsorg.

Det kan være spesielle lokale og geografiske grunner til at småkommuner ikke slår seg sammen.

Andre steder rekker du å kjøre innom 10 rådhus på en times biltur, og det kan umulig være rasjonelt. Innbyggerne ønsker å ha makt lokalt, men tar ikke inn over seg at regningen blir betalt med dårlige og dyre kommunale tjenester.

Hva må skje?

For det første må Stortinget og regjeringen sette makt og økonomisk press bak ønsket om større kommuner.

Det er ikke populært, men slike tvangssammenslåinger kalles sentral styring. 

Nyhetene fra Kommunal Rapport om at syv av ti rådmenn faktisk ønsker å slå sammen kommunen til en større kommune, er tankevekkende. Adminstrasjonen ser altså nytten ved større enheter, men får det ikke igjennom.

Les saken (bak betalingsmur): Flere rådmenn for sammenslåing

Videre er det en udemokratisk uting at sammenslåinger avgjøres med folkeavstemnniger, der det må være flertall i hver kommune.

Det vil være minst like demokratisk å la flertallet i den kombinerte kommunen bestemme. 

Med det tempoet kommunesammenslåinger skjer nå, vil Norge fortsatt ha 400 kommuner når kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner går av med pensjon.

Og det er en stund til.

Hva mener du? Bør kommunene få bestemme selv, eller må staten tvinge frem kommunesammenslåinger?

comments powered by Disqus
hits