Folkeavstemning om flyktninger


Avstemningen nærmer seg 100.000 stemmer.
 

Snart vil 100.000 ha stemt for folkeavstemning om Syria-flyktninger hos Nettavisen. De fleste av dem ønsker ikke flere flyktninger.

Tre av fire som har stemt på nettet ønsker en folkeavstemning, og det sammenfaller med resultatet fra andre målinger.

Engasjementet er voldsomt, men møter en kald skulder hos den politiske eliten. De ønsker ikke noen folkeavstemning. Det får holde at velgerne stemmer i stortingsvalg hver fjerde år.

Her kan du stemme: Bør vi ha folkeavstemning?

En interessant side med spørsmålet om 8.000 nye syriske flyktninger er at det oppleves som en stor sak av noen ganske få - nemlig de som stemmer på fløypartiene. For sentrumsvelgerne har det stort sett handlet om det politiske spillet på Stortinget mellom posisjon og opposisjon. 

Dessuten har folkemeningen allerede påvirket beslutningen. Med Arbeiderpartiet i spissen var det politisk flertall for 10.000 nye syriske flyktninger på to år, hvorav 5.000 allerede i år. Det viste seg å være tomme løfter, og er nå redusert til 8.000 flyktninger over tre år.

Arbeiderpartiets stup på meningsmålingene har garantert bidratt til at partiet valgte å gå opp som en løve, og ned som en skinnfell.

Samtidig er det for lettvint og enkelt å si at velgerne får holde seg til å stemme hvert fjerde år. Vi ser en tendens til at partiene bevisst unnlater å tone flagg, at de er unnvikende i kontroversielle spørsmål og uklare i ideologi. Det var ingen ting ved valget i 2013 som kunne forberede velgerne på at de nå tok stilling til å åpne for 8.000 nye syriske flyktninger. 

Snart er det kommunevalgkamp. Er det klart for alle hvilken holdning partiene lokalt har til å bosette flyktningene, eller er dette også et spørsmål som er så vanskelig at det er best at velgerne ikke har noe de skulle ha sagt?

Norge oppfant ikke demokratiet. Det finne mange land som har et velfungerende demokrati med atskillig hyppigere bruk av folkeavstemninger enn oss. Å avfeie selve ideen om folkeavstemning er nedlatende og kunnskapsløst.

På den annen side: 8.000 flyktninger i løpet av tre år er et ganske ynkelig bidrag til å avhjelpe flyktningestrømmen fra Syria. 1,25 milliarder kroner til flyktningearbeidet i nabolandene er mindre kontroversielt - og atskillig viktigere for menneskene vi ønsker å hjelpe.

Det ville være å gå over til et koldtbord-demokrati hvis alle saker på denne størrelse skal avgjøres med folkeavstemninger.

Men det fordrer at politikerne er klare, og at de holder sine løfter. Det er greit å stemme på en politisk pakke, men ikke fullt så greit hvis det er en forundringspakke.

Rådgivende folkeavstemninger er en sikkerhetsventil som lar politikerne stille spørsmål direkte til folket. Det gir klare svar i enkeltspørsmål, men har den nedsiden at summen av enkeltbeslutninger ikke trenger være en gjennomførbar politikk totalt sett.

I Norge har ikke folket noe det skal ha sagt i spørsmålet om folkeavstemninger.

Det er - utrolig nok - Stortinget som avgjør den saken. Derfor blir det neppe noen folkeavstemninger om 8.000 nye syriske flyktninger.

Men det er snart lokalvalgkamp. Og da er det et rimelig krav at lokale politikere toner flagg og forteller klart hva de mener om bosetting av flyktningene i sin kommune. Det er den viktigste testen for om vi trenger den sikkerhetsventilen folkeavstemninger kan være i kontroversielle enkeltsaker.

PS: Hvis det hadde vært en folkeavstemning om 8.000 flyktninger over tre år og 1,25 milliarder kroner i bidrag til flyktningearbeidet i Syrias naboland, ville jeg svart ja. 

#Valg #Stemmer #Flyktninger #Syria #Kvoteflykninger #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits