Dette hater bøndene å høre

 
Leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg, blir irritert når man nevner at Norge eksporterer 37 millioner måltider med sjømat hver eneste dag. (Foto: Senterpartiet, Flickr).

 

Norske bønder er opprørte over at de «bare» skal få 21 milliarder fra resten av samfunnet neste år. Men noen av argumentene deres er syltynne.

I dag avgjør Norges Bondelag om de vil forhandle med staten om en jordbruksavtale eller kaste kortene.

Bøndene er rasende over at de over to år vil få en inntektsvekst på over fem prosent, noe som er langt mer enn resten av samfunnet.

I går hadde jeg gleden av å diskutere saken i NRK Debatten.

Les saken: Debatt om norsk matproduksjon: Brennhett i TV-studioet

Bøndene vil gjerne snakke om hvor god norsk mat er, men ikke så mye om penger.

Da går de i svart.

Men det er verdt å huske følgende:

Overføringer på 14,5 milliarder kroner til landbruket over statsbudsjettet er den høyeste overføringen noensinne.

I tillegg kommer verdien av tollmurene eller importvernet på rundt syv milliarder kroner.

Her kan du se hva vi har høye tollsatser på: Importvernet på 1-2-3

Dette er første sannhet bøndene hater å høre: Samfunnet bruker 21,5 milliarder kroner i året på å holde liv i et landbruk som ikke er økonomisk konkurransedyktig.

Et hovedargument for å bruke 21,5 milliarder i året er at det skal gi oss trygghet for å få mat i en krisesituasjon. Vi må bli selvforsynte på mat, heter det. Men argumentet er syltynt av to grunner:

  1. Norges største trygghet ligger i at vi har et verdensmarked for mat. Norge selger olje og fisk, og importerer jordbruksvarer. Dersom kornavlingen slår feil i Norge, kan vi kjøpe kornet for halv pris på verdensmarkedet. Av alle land i verden er Norge et av dem som tjener mest på fri handel over landegrensene.
  2. Vi er allerede selvforsynte med mat. Hver eneste dag eksporterer vi fisk tilsvarende 37 millioner middagsporsjoner. Smak på tallet: Hver eneste dag kunne alle nordmenn spist syv fiskemiddager. Vi hadde nok blitt lei av det i lengden, men det blir juks å late som om vi vil sulte uten det norske landbruket.

 Den neste sannheten bøndene hater å høre: Norge er selvforsynte med mat hvis vi regner inn fisk og annen sjømat.

Bøndenes tredje argument er at norsk mat egentlig ikke er så dyr. «I Norge trenger vi kun å jobbe 1 time og 48 minutter for å ha råd til en ukes forbruk av mat. I Østerrike må de til sammenligning jobbe 3 timer og 39 minutter», skriver Norsk Landbrukssamvirke.

Det er riktig at vi jobber minst for maten, men norsk mat blir ikke billigere av at vi har råd til å betale for verdens dyreste mat. Mange norske forbrukere har dårlig råd, og de er opptatt av pris. 

Ta melk, for eksempel. Den er nesten dobbelt så dyr å produsere i Norge som i resten av verden. 


Kilde: Landbruksdirektoratet

 

I år får bøndene 5,20 kroner for melken sin (målpris), og vi stenger utenlandsk ute med skyhøy toll.

Over 40 prosent av melken går til ost, så derfor har vi 277 prosent toll på import av utenlandsk ost.

Eller ta havre: Norske bønder får 2,98 kroner for et kilogram, mens prisen på verdensmarkedet er 1,60 kroner.

Utenlandsk havre stenges ute med en tollsats på to kroner.

Den tredje sannheten bøndene hater: Norge har verdens dyreste mat - ikke bare fordi vi har høyt kostnadsnivå, men fordi vi stenger billigere mat ute med tollmurer. 

I debatter høres det ut som om jordbruket avvikles i rekordfart under den nye regjeringen.

Sannheten er at vi bruker mer areal på landbruk i år, enn i 1949. Vi produserer også mer mat. Men vi gjør det på mye større gårder.



Antallet gårder har gått ned fra 213.000 gårder i 1949, til 43.000 gårder i år.

Vi får færre og færre gårder, men de blir større og større.

Og bøndene produserer mer og mer, med mindre og mindre arbeidsinnsats.


(Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Denne utviklingen har pågått for fullt, helt uavhengig av om det er rødgrønn eller blå regjeringen.

De åtte årene Senterpartiet hadde landbruksminister fikk vi 17.000 færre gårdsbruk, og importen av mat mer enn fordoblet seg fra 23,6 til 49,6 milliarder kroner.

Det kan være nyttig å ha i bakhodet når Norges Bondelag i dag kommer med sitt svar til statens tilbud, og før bøndene tar sin årvisse tur med traktor til Stortinget og regjeringskvartalet.

#Mat #Landbruk #Jordbruk #Jordbruksavtalen #Bondelaget #Småbrukarlaget #Importvern #Tollsatser #Stavrum #Nettavisen

comments powered by Disqus
hits