Vil både ha trygg og billig mat

kommentarer
kommentarer
Kommentarer



Rundt 2.100 gårdsbruk ble nedlagt per år i de åtte årene Senterpartiet hadde landbruksministeren, og kurven fortsatte nedover. Fra venstre: Trygve Slagsvold Vedum (2012-2013), Lars Peder Brekk (2008-2012) og Terje Riis-Johansen (2005-2008).

 

Norsk landbrukspolitikk virker ikke. Vi bruker 20 milliarder kroner i året, mens gårdsbrukene legges ned og vi har verdens dyreste mat.

Tankesmien Agenda og AgriAnalyse forsøkte å blåse liv i landbruksdebatten på et frokostmøte i morges.

Der hevdes det at forbrukerne er villige til å betale mer for norsk mat.

Sannheten er for det første at de ikke har noe valg; Går du i en norsk matbutikk, må du betale nesten dobbelt så mye som den samme handlekurven koster i Europa.

Sannheten er også at norske forbrukere velger billigbutikker, handler i Sverige for godt over 12 milliarder kroner i året, og at importen av eksempelvis korn og brødprodukter øker sterkt.

Folk er altså mindre og mindre villig til å betale ekstra for norsk mat, selv om de angivelig svarer slik på meningsmålingen.

Dersom landbruket tror på meningsmålingen, så anbefaler vi å fjerne importvernet og tollmurene. Da får vi se om forbrukerne faktisk vil velge dyr norsk mat.

Ser vi nøyere på meningsmålingen, er faktisk lav pris noe av det aller viktigste for forbrukerne.

Bare trygg mat (som er en selvfølge) er viktigere. Ærlig nok svarer forbrukerne at lav pris er atskillig viktigere for dem enn at bøndene har gode arbeidsvilkår, at dyrevelferden er god eller at maten produseres og fraktes klimavennlig.

Her er selve undersøkelsen:  Ipsos for Tankesmien Agenda og AgriAnalyse

I den samme meningsmålingen spør man om folk ønsker at vi skal produsere mat i Norge.

Det svarer 93 prosent at de er helt eller delvis enig i. 

Selvsagt, og hva så?

Det sentrale spørsmålet er hva vi skal gjøre med en landbrukspolitikk som beviselig ikke virker.

  • Norge bruker rundt 20 milliarder kroner i året på direkte og indirekte støtte til landbruket.
  • Tross enorm statsstøtte har antallet bruk sunket fra 200.000 til 43.000 de siste 60 årene.
  • Landbrukes andel av sysselsettingen nærmer seg null.

Her kan du følge debattmøtet:

 

Hvis vi er enige om at politikken er en fiasko, så gjenstår to muligheter:

  • Vi kan kaste mer penger (mer overføringer fra staten og forbrukerne) i en politikk som ikke virker.
  • Eller vi kan legge om politikken slik at vi får billigere mat (økt import) eller færre nedlagte bruk (legge om støtten).

Tankesmien Agenda og AgriAnalyse får penger fra Felleskjøpet Agri, NorgesGruppen og LO for prosjektet «Verdien av norsk mat».

Motivet er åpenbart å øke støtten til landbrukspolitikken.

«Beviset» for støtten er en meningsmåling utført av Ipsos med svært ledende spørsmål det nesten er umulig å svare ja på.

  • Kan man være uenig i at landbruket er viktig for bosetting og levende bygder?
  • Eller at Norge må produsere egen mat, så kan klare oss i en krise?
  • Eller om det er viktig for deg at maten er trygg, det vil si uten farlige sprøytemidler og bakterier?

Selv om pris oppgis som svært viktig hos de fleste, blir det problematisert i spørsmålet:

«Lave matvarepriser er viktigere enn å opprettholde et norsk landbruk og en norsk næringsmiddelindustri?».

Selv vil jeg ha både trygge og konkurransedyktige matpriser, gjerne fra et norsk landbruk og en norsk næringsmiddelindustri - forutsatt at de kan konkurrere på pris, kvalitet og trygg mat.

Jeg kjøper altså ikke den påståtte koblingen i spørsmålet.

I praksis er landbruket under styrt avvikling. De åtte årene Senterpartiet hadde landbruksministeren i den rødgrønne regjeringen, sank antall gårdsbruk fra 60.000 til 43.000. 

Hver eneste dag ble 6 gårsbruk lagt ned, og stadig flere ble deltidsbønder.

Import versus selvforsyning er en tilsvarende styrt problemstilling. Land som Nord-Korea tror at selvforsyning er trygt. De aller fleste andre land forstår at man blir tryggere ved å ha tilgang til et verdensmarked. Slår avlingen feil et år, er det godt å kunne importere matvarer fra utlandet. Spesielt for et land som Norge, med vår kjøpekraft.

Derfor kunne spørsmålet vært: «Er det viktig for Norge å ha tilgang til et internasjonalt matmarket slik at vi kan kjøpe mat i en krise?».

#Agenda #Agendamorgen #Landbruk #Jordbruk #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits