Du må betale bøndenes krav


Bondelagets leder Lars Petter Bartnes krever at norske bønder skal få produsere mer korn. (Foto: Ove Magne Ribsskog).

Norske bønder krever grov overpris for hveten de dyrker. Planen er at vanlige forbrukere og skattebetalere skal betale milliardregningen.

Landbruksoppgjøret, som begynner i dag, handler grovt sett om to ting:

  • Hvor mye skal bøndene få for produktene sine?
  • Og er det staten eller forbrukerne som skal ta regningen?

Norges Bondelag leverer kravene sine klokken 10 i dag, men forpostfektingene er allerede i gang: Mer dyrking av korn blir et av hovedkravene fra Bondelaget.

Det høres tilforlatelig ut, helt til man forstår hvem som skal betale.

Årlig støtter staten landbruket med rundt 20 milliarder kroner. Rundt 12 milliarder er direkte penger over statsbudsjettet, mens resten er såkalt «skjermingsstøtte».

Skjermingsstøtten er tollmurer som hindrer norske forbrukere i å kjøpe maten til vanlige priser.

Norsk melk er rekorddyr, fordi vi ikke kan kjøpe melk på verdensmarkedet uten straffetoll.

Hvete er et annet godt eksempel.

I fjor produserte norske bønder 375.000 tonn hvete.

Målprisen er 2,98 kroner per kg. Staten og Bondelaget er altså enige om at bøndene skulle ha 1,1 milliarder kroner for dette kornet.

Til sammenligning kunne vi kjøpt den samme kornet på verdensmarkedet for 0,6 milliarder.

Ekstraregningen på rundt en halv milliard kroner gikk til forbrukerne og staten, og i år vil altså Bondelaget ha enda mer.


Hveteprisen på verdensmarkedet er rundt 1,70 kroner per kg - mens norske bønder får 2,98 kroner.

Jo mer korn norske bønder får produsere, og jo høyere målpris - desto dyrere for norske forbrukere og skattebetalere.

I fjor økte kornproduksjonen - og dermed regningen - for forbrukerne og skattebetalerne.

Totalt produserte bøndene 1.200 tonn korn, og hadde et meget godt år.

Likevel blir det nok klaging i år også. Når Norges Bondelag har levert sine krav i formiddag, får staten rundt to uker på å gi et tilbud, og så er krangelen i gang. Oppgjøret er ventet å være over før 17. mai.

Alternativet til å øke kornproduksjonen er å øke importen, noe vi også har gjort i en årrekke.

Importen av hvete ble eksempelvis firedoblet det siste tiåret - en periode med hovedsaklig rødgrønn regjering og Senterpartiet i regjeringskontorene.

Norge er selvforsynt med mat hvis vi regner inn fisken, og vi kan ikke for all fremtid produsere korn nesten dobbelt så dyrt som på verdensmarkedet. Det har Stortinget forlengst skjønt, selv om de ikke sier det høyt.

#Bondelaget #Jordbruksoppgjøret #Staten #Hvete #Korn #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits