Hva gjør vi med asylbarna?

 
Justisminister Anders Anundsen har arvet dilemmaet Norge aldri løser: Skal vi belønne asylsøkere som lyver, eller skal vi straffe barna deres? (Foto: Justisdepartementet). 

 

Asylbarna er dilemmaet Norge aldri løser. Stortinget klarer ikke å velge mellom å behandle barna brutalt eller å belønne foreldrene for å lyve.

Det er lett å bli grepet av historien til fireåringen Causar Hemat.

Han er født i Norge, men tvangsutsendt til Afghanistan. Nå bor han sammen med mor, far og to søstre på ett rom i Kabul, ifølge Bergens Tidende.

Les saken: Asylbarna Norges sendte ut

Nesten daglig hører vi om familier som vekkes om natten og hentes av politiet for å bli tvangutsendt fra Norge.

Mange ender opp i nød og fattigdom, og med levekår  langt dårligere enn våre - i likhet med nesten alle andre av verdens 7,3 milliarder innbyggere.

For å ta det brutale først:

  • Norsk asylpolitikk er ikke et vern mot et liv under dårlige kår.
  • Asylpolitikken skal verne mennesker mot vold og forfølgelse.

Innvandringspolitikk er et område av gråtoner, ikke sort/hvitt.

Selv ikke de mest innvandringsvennlige vil ha åpne grenser. Norge kan ikke ta imot de rundt 1,2 milliarder menneskene som lever i ekstrem fattigdom.

Les mer: Hvem er de fattige og hvor bor de?

Uansett hvor man setter grensen, vil det komme eksempler på mennesker som havner utenfor, og som går en uviss skjebne i møte.

Samtidig: Selv ikke de mest restriktive kan stenge grensene helt. Nordmenn gifter seg i utlandet og henter hjem ektefellen. Og som en konsekvens av EØS-avtalen har vi 125.000 innvandrere fra Øst-Europa.

Den brutale sannheten er at ingen av partiene på Stortinget har som offisiell politikk å gi asyl til økonomiske flyktninger fra den 3. verden.

En konsekvens av politikken alle partiene står for, er at tvangsutsendte familier rykkes opp med rot i Norge, og havner økonomisk på bar bakke i utlandet.

De langtidsværende asylbarna har bodd i Norge mer enn 4,5 år. Disse har nå med umiddelbar virkning fått midlertidig vern mot tvangsretur etter at Justisdepartementet har sendt ut instruks «..om å utsette iverksettingen av vedtak som innebærer at den aktuelle målgruppen må forlate landet».

Les instruksen her: Instruks om å utsette iverksetting av vedtak

I mange tilfeller har foreldrene løyet om sin identitet og om behovet for asyl, og motarbeidet avslagsvedtak i mange år. 

Kaster man ut familien, rammes barn som kan være født i Norge og som har bodd her i opptil ti år. Det er er hjerterått.

Lar man hensynet til barne veie tyngst, gir vi opphold til mennesker som har ført norske myndigheter bak lyset.

Dette dilemmaet blir vi aldri kvitt - og det er ikke borte med den nye utlendingsforskriften heller.

Heller ikke i den trumfer hensynet til barna alle andre hensyn. 

Her kan du lese den nye regelen: Vurderingen av sterke menneskelig hensyn


(Kilde: UDI Regelverk)

 

Moralen er enkel: Jo mer foreldrene lyver, desto mindre trenger vi bry oss om barna.

 

Hva mener du? Diskuter saken i debattfeltet under. 

comments powered by Disqus
hits