Skolen svikter innvandrerbarn

 
Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg ledes av Jette F. Christensen. I ettermiddag legger de frem innstillingen sin.

 

En av de heftigste debattene i Frankrike etter Charlie Hebdo-massakren er om skolen har sviktet sin rolle.

Skolepolitikk er en kjernesak fra ytre høyre til ytre venstre, og den franske økonomen Thomas Piketty peker nettopp på god skole som det viktigste tiltaket for å bygge ned økonomiske forskjeller.

Torsdag ettermiddag legger Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg frem sin innstilling. Et av de viktigste forslagene er å lære barna kritisk tekning allerede på barneskolen.

Høyre svarer at det viktigste er å lære å lese og skrive, og det er en forutsetning for å tenke kritisk.

- Det siste skolen trenger, er et uklart kriterium funnet opp på Youngstorget, mener Høyre, ifølge Dagsavisen.

Jeg mener at den største utfordringen i norsk skole er at 1/3 av barna ikke fullfører videregående skole, og risikerer å falle utenfor samfunnet. 

 

I Frankrike er den offentlige skolen gratis og sekulær, altså fri fra religion. Men Frankrike har også dyre private skoler for eliten, og mange muslimske foreldre velger å flytte barna sine til religiøse privatskoler.

Men den store debatten går på om den offentlige, sekulære skolen har klart å stå imot krav fra den muslimske befolkningen på unntak mot kroppsøving, felles dusj etc.

I Frankrike er temaet eksplosivt fordi landet har nesten syv millioner muslimer.

Mange av dem har dårlig økonomi, og er pakket sammen i fattige innvandrerbydeler.

I debatten hevder mange at den offentlige skolen ikke har maktet å stå imot press, og at den dermed har svikten sin rolle i å bygge fellesskap og oppslutning rundt nasjonale franske verdier. Altså en nokså lik debatt som vi har hatt i miniformat også i Norge.

For å sette saken på spissen: Er det også skolens ansvar når unge norske barn av innvandrere blir voldelige islamister og fremmedkrigere, samtidig som de vender ryggen til verdiene Norge har vært bygget på?

Dette skriver PST om norske fremmedkrigere i Syria: - Det finnes bekreftet informasjon om at omtrent 50 personer fra Norge har reist siden konflikten blusset opp. Rundt halvparten av disse har returnert. Målt i andel av befolkningen er dette høyt sammenlignet med andre vestlige land, skriver PST.

Les mer: Norske fremmedkrigere i Syria

PST mener at mange returnerte fremmedkrigere øker terrorfaren i Norge.

Spørsmålet er om skolen har sviktet:

  • Få av de som har reist til Syria har høyere utdanning og/eller fast jobb.
  • Flertallet kjennetegnes av lav utdanning og løs tilknytning til arbeidslivet.

PST sier at noen syriafarere er ressurssterke, men radikaliserte.

Andre har lav sosioøkonomisk status som har gjort dem sårbare for radikalisering.

Som PST skriver: - For denne gruppen kan skolegang og yrkesaktivtet ha en forebyggende effekt i seg selv fordi det kan bidra til å skape tilhørighet. Det vil også reedusere kontaktflaten med radikaliserende miljøer ved at de omgås mennesker som ikke deler deres ideologiske ståsted, i tillegg til at færre timer i døgnet kan brukes på radikaliserende nettsteder og debattfora.

Norge har utfordringer i integreringen, men vi er ikke i nærheten av problemene i Frankrike.

Men vi må motvirke ghettotendenser i skolen, og stanse utviklingen mot et etnisk og religiøst delt skole-Norge.

Det er en utfordring både for høyresiden og venstresiden. For høyresiden er utfordringen at det krever en sterk fellesskole som gir like muligheter for alle. For venstresiden at det innebærer at man ikke må våge å stå på norske verdier som felles gymnatikk for jenter og gutter, selv om de støter mot elevenes kultur.

Enten vi liker det eller ei, så er barnehage og skole samfunnets viktigste redskap for å bygge fellesverdier. Det er derfor Taliban og Boko Haram har pekt ut skoler som terrormål.

Alle barn bør i barnehagen, og barn som ikke kan norsk må fanges opp tidlig.

Utfordringen er å få alle igjennom videregående skole og inn i yrkeslivet.

Hvert år starter rundt 63.000 elever i videregående skole, men bare 70 prosent av dem fullfører.



Det betyr at nesten 20.000 personer faller ut hvert eneste år.

En ny forskningsrapport viser at bare bare fire av ti gutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole.

Les også: Innvandrereleves frafall i videregående skole

Det er en kjempeutfordring - både for elevene, foreldrene, skolen og samfunnet.

Studieleder Leoul Mekonen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, sier det slik:



Norsk skole er ikke så glad i måling. Men bruk av måltall kan være nyttig for å se om politikken virker.

Derfor blir det spennende å se hvilke tiltake Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg vil komme med for å øke andelen som fullfører videregående skole.

Bare mer penger og flere lærere er ikke nok.

#Arbeiderpartiet #Kunnskapsutvalget #Videregående #Skole #Frafall #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits