Skal vi straffe ytringer?


Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland vil ha full ytringsfrihet. (Foto: Høyre/Flickr).

 

I Norge kan du få tre års fengsel for en hatefull ytring. Er det rimelig å straffe noen for å si hva de mener?

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) vil ha full ytringsfrihet i Norge.

Han er åpen for å fjerne rasismeparagrafen og også gjøre ærekrenkelser lovlige.


Denne paragrafen ønsker Stian Berger Røsland å fjerne. (Kilde: Lovdata.no).

Det er en radikal og modig tanke.

Du kan fortsatt straffeforfølges for diskriminering eller økonomiske tap du påfører andre mennesker, men ikke for selve ytringen.

Den er fri.

I den pågående striden om karrikaturtegninger påpeker enkelt helt riktig at Norge ikke har noen allmenn ytringsfrihet. 

De aller fleste nasjoner har mer eller mindre sterke begresninger mot å håne nasjonale symboler som flagg, kongefamilien, religiøse symboler og ikke minst enkeltpersoner (enten det går på hudfarge, religiøs overbevisning, seksuell orientering eller funksjonshemming).

Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland tar til orde for å fjerne både straffelovens paragraf 135 a og ærekrenkelser.

Det er en interessant tanke.

Den betyr ikke at man slipper å ta konsekvensen av en ytring - enten den påfører andre økonomiske tap eller utsetter dem for diskriminering.

- Kan tap påvises som følge av ukorrekt ytring, burde erstatning være nok, mener Stian Berger Røsland.

Da er det konsekvensene som kan straffes - ikke selve ytringen i seg selv.

I diskusjonen får Stian Berger Røsland støtte av blant andre Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen: - Så enig. Det er jo ikke sovende paragrafer, selv om ingen blir dømt etter dem. Noe jeg vet, skriver hun, med referanse til hennes rasismeanklager mot ambulansesjåfør Erik Schjenken.

Hvis Høyres byrådsleder får sitt syn igjennom, kunne ikke Dagbladets ytringer mot Schjenken straffes.

Derimot kunne Marie Simonsen og Dagbladet blitt dømt til å betale ambulansesjåføren økonomisk erstatning hvis de var årsak til at han mistet jobben, tapte inntekter etc. på feil grunnlag.

I debatten får Stian Berger Røsland motbør fra førsteamanuensis Bjørnar Borvik, som kaller utslippet for «veldig oppsiktsvekkende».

- Røslands forslag om å fjerne paragraf 135 a i straffeloven vil umiddelbart utgjøre en krenkelse av våre forpliktelser etter FN-konvensjonen om rasediskriminering, sier Borvik til Dagens Næringsliv.

FN-konvensjonen retter seg hovedsaklig mot rasediskriminering, men sier også at landene forplikter seg til å gjøre det straffbart å spre «idéer om raseoverlegenhet eller rasehat».

Om FN-konvensjonen er et hinder for å fjerne straffelovens paragraf 135 a får juristene diskutere. Norsk lov vil fortsatt forby diskriminering, som er kjernen i konvensjonen. 

Les saken: FNs konvensjon mot rasediskriminering

De færreste av oss har et daglig behov for å tegne Muhammed eller andre religiøse skikkelser, for den saks skyld.

De fleste muslimer opplever en satirisk tegning av Allah og Profeten som en krenkelse av deres tro. Derfor er saken så potent for voldelige islamister som bruker den følelsen for alt den er verdt - uten at de selv nødvendigvis føler seg så krenket.

Bruk av vold er alvorlig kriminalitet og de som utøver vold er kriminelle. Punktum. Vi skal aldri forklare bruk av vold som noe annet.

Ytringsfrihet er retten til å ytre hva som helst, også ytringer som krenker andres ære. Slik sett er både injurieparagrafen og straffelovens forbud mot hatefulle ytringer en begrensning av ytringsfriheten.

Norsk lov har mange paragrafer som verner innbyggerne mot skade og økonomiske tap. Det trenger vi.

Men trenger vi egentlig å forby ytringer som kan møtes med motytringer? 

#Ytringsfrihet #Straffeloven #Injurier #Ærekrenkelser #Rasisme #Diskriminering #Stavrum #Nettpåsak

 

Hva mener du? Skal det være lov å si hva som helst om hvem som helst? Eller får vi en bedre offentlig debatt om vi forbyr hatefulle ytringer mot utsatte grupper?

comments powered by Disqus
hits