Forbannet løgn og statistikk


Unio-leder Anders Folkestad kan smile over at bestilte meningsmålinger får ukritisk gjennomslag i media. (Foto: Unio).

Unio prøver å få oss til å tro at nesten ingen vil ha lavere skatt eller handle på søndag. 

Unio-leder Anders Folkestad har scoret hat trick mot dårlig kildekritikk i norske medier.

«To av tre vil betale mer skatt for å sikre velferden», hevder Klassekampen på sin forside.

Dagens Næringsliv gir Unio en verfortjent dask på lederplass i dagens avis. 

Men det er like riktig å rette skytset mot Respons analyse - og mediene som lar seg bruke i det jeg oppfatter som ren manipulering.

Vi ser den samme metoden igjen og igjen. 

Meningsmålinger med vridde problemstillinger og ledende spørsmål blir brukt som sannhetsbevis i politiske kampanjer.

Meningsmålerne tar pengene fra oppdragsgiveren, og media har ikke tid eller evner til å stille kritiske spørsmål til funnene.

Unio-undersøkelsen om skatt ble toppoppslag i Klassekampen, og så gjengitt ukritisk i en rekke medier - blant annet Aftenposten, ABC Nyheter og p4.

Nettavisen er ikke noe bedre, det skal jeg innrømme. Også vi er for ukritiske når vi tar meningsmålinger som god fisk.

Fullt gjennomslag for Unio, altså, viser Google-søk.

Ingen avslørte det manipulerende i undersøkelsen.

Feilen ligger i koblingen i spørsmålet.

Tenk gjennom følgende:

De fleste vil ønske å sikre velferden.

Men er det virkelig en udiskutabel sammenheng mellom høyere skatt og bedre velferd?

Eller kan mer penger i statskassen like gjerne bety mer offentlig sløsing eller mer sparing i Oljefondet?

Hva ville du svart på følgende?

  • Vil du ha mindre byråkrati for å sikre velferden?
  • Vil du ha mer økonomisk vekst for å sikre velferden?
  • Bør kommunene bli mer effektive for å sikre velferden?
  • Vil du ha mindre innvandring for å sikre velferden?

Jeg tror at alle de fire spørsmålene ville fått skyhøye ja-prosenter - og altså gi støtte til en politikk som er stikk i strid med det Unio forfekter.

Som man roper i skogen, får man svar.

Unio brukte det samme trikset rett før jul, da de påstod at «Folk flest vil ha handlefri søndag».

Også dengang var det basert på en undersøkelse av Respons Analyse, som fikk 75 prosent av de spurte til å svare ja til påstanden «søndager skal som hovedregel være en fridag». Nær halvparten svarte at de ike vil handle på søndager om de fikk muligheten.

Unio påstod at regjeringen ikke har folket med seg.

Men det er da ingen som ønsker at søndag ikke som hovedregel skal være en fridag? Det som er foreslått er å fjerne et forbud mot å ha åpne butikker. Selv om noen Brustad-buer blir til vanlige butikker og noen kjøpesentre holder åpent, så blir det fortsatt hovedsaklig en fridag.

Kommuner, stat og andre offentlige etater holder som vanlig stengt. Det samme gjør skoler. Dermed får vi kanskje en lørdag «light» - som er i hovedregel er en fridag.

For Unio ble det et nytt gjennomslag i ukritiske medier, basert på en vridd meningsmåling.

At Respons Analyse lar seg bruke på denne måten, er oppsiktsvekkende.

Jeg mener det ville vært mer rederlig å spørre om folk er villig til å betale mer skatt, eller om folk ønsker å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker.

Men Respons og Unio er ikke alene. Det siste eksempelet på politisk bruk av meningsmålinger stod i Klassekampen før helgen.

En undersøkelse gjort av Sentio for Klassekampen viser at 49 prosent av befolkningen mener at de økonomiske forskjellene i Norge er for store, mens 48 prosent mener at de er passelige.

Avisen presenterte det slik: «LIKER IKKE: Skattelettene som nå trer i kraft vil øke inntektsulikheten i Norge. Det er en politikk som har minimal støtte i den norske befolkningene, viser en fersk meningsmåling».

Virkelig?

Min tolkning av tallene er at det er ikke er noe opprør mot de økonomiske forskjellene her i landet. Naturlig nok. Norge har nemlig de laveste økonomiske forskjellene i hele Europa.


(Kilde: Nasjonalbudsjettet)

Les mer i Nasjonalbudsjettet: Inntekt- og formuesfordeling

Kutt i formueskatt påvirker ikke gini-koffisienten (som er et internasjonalt annerkjent mål på ulikhet) nevneverdig.

Du kan lese hvorfor her: Debatten om formueskatt

Jeg er enig med Kristin Clemet, som skriver at «dette er en type kampanjejournalistikk som ikke kler en avis som "lover å se bak slagordene" og "styrke det redaksjonelle innholdet".

For å sitere Mark Twains gjengivelse av den britiske statsministeren Benjamin Disreali: «Det finnes tre typer løgner; løgn, forbannet løgn og statistikk».

#Skatt #Formueskatt #Gini #Disraeli #Twain #Sentio #Respons #Unio #Klassekampen #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits