hits

Ynkelig norsk hjelp til Syria

kommentarer
kommentarer
Kommentarer


Utenrikskomitéen fant enstemmig at 249 millioner kroner kunne være tilstrekkelig påplusning til Syria. Bak fra venstre: medlemmene Kåre Simensen, Svein Roald Hansen, Jens Stoltenberg , Trond Helleland, Knut Arild Hareide, Bård Vegar Solhjell og komitesekretær Bengt Holmen. I midten fra venstre: medlemmene Christian Tybring-Gjedde, Regina Alexandrova, Elin Rodum Agdestein, Sylvi Graham, Liv Signe Navarsete, Marit Nybakk, Trine Skei Grande og Per Sandberg. Foran fra venstre: første nestleder Øyvind Halleraker, leder Anniken Huitfeldt og andre nestleder Kristian Norheim. (Foto: Stortinget).

 

I dag vedtar Stortinget en symbolsk pengesum til humanitær hjelp for syriske flyktninger. Alle partiene bør skamme seg!

Som et av verdens rikeste land har Norge et moralsk ansvar for å bidra til å lindre en av de største humanitære krisene etter andre verdenskrig.

Rundt 200.000 mennesker er drept, og mer enn tre millioner mennesker har flyktet til nabolandene.


Hver fjerde person i Libanon er en syrisk flyktning. Dette bildet er fra flyktningeleiren Kharkosik Erbil. (Foto: Mustafa Khayat, Flickr Creative Commons).

Så hva gjør Norge og det norske Stortinget?

En enstemmig Utenriks- og forsvarskomité plusser på statsbudsjettet med 249 millioner kroner, som skal deles på Irak, Syria og Sør-Sudan.

249 millioner kroner!

Det er ynkelig, og tilsvarer omlag 1/100 av det mange på Stortinget nylig ville bruke på et vinter-OL i Oslo.

Ulykken for syriske flyktninger er at den norske debatten handler om hvor mange som skal få asyl i Norge - ikke hvor store økonomiske rammer vi skal bruke, og hvordan pengene mest effektivt hjelper flest mulig.

Dermed slipper Stortinget og regjeringen unna med smålige bevilgninger.

Regjeringens forslag var å plusse på med 424 millioner kroner fra i fjor. Det er en dråpe i havet.

Stortinget høyner altså med 249 millioner kroner til, men også det er lite sett mot den enorme katastrofen som akkurat nå pågår.

Hver fjerde person i Libanon er en syrisk flyktning, og regjeringen har rett i at «det er avgjørende at vi også bistår nabolandene som tar imot store flyktningestrømmer fra Syria».

Så hvorfor gjør vi ikke mer?

Hvorfor bygger vi ikke midlertidige sykehus og flyktningeleire i stort omfang, finansiert med norske midler, i nabolandene?

Svaret på humanitære katastrofer og borgerkriger verden over kan ikke være å flytte alle som klarer det til Norden.

- Tatt i betraktning størrelsen på flyktningkrisen, er det på tide at det internasjonale samfunnet øker sine bidrag, og deler ansvar med Syrias naboer i regionen. Vi må se betraktelig mer hardtslående løfter fra stater som så langt bare har forpliktet seg til en neglisjerbar andel flyktninger, sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International.

Det betyr ikke at vi ikke bør gi asyl til flyktninger, men hvis Norge skal hjelpe så mange som mulig er det bare to ting som monner:

  • Øke bevilgningene til humanitær hjelp til flyktningene i nærområdene.
  • Støtte nabolandene økonomisk slik at de ikke må bære byrden alene.

Det er humanisme i praksis.

#Stortinget #Regjering #Syria #Flyktninger #Asyl #Stavrum #Nettpåsak

 

comments powered by Disqus