Blir man sliten av ikke å jobbe?

 
Rødt-politiker Bjørnar Moxnes mener at klassebakgrunn er viktig for å forstå hvorfor noen innvandrere dropper ut av yrkeslivet tidlig. (Foto: Einar Aslaksen).


Rødt-politiker Bjørnar Moxnes mener at hardt arbeid forklarer hvorfor innvandrere dropper ut av yrkeslivet. Men blir man sliten av ikke å jobbe?

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ikke-vestlige innvandrere som kom hit tidlig på 90-tallet, begynte å droppe ut av arbeidslivet når de blir 40 år.

Bloggen om rapporten har vakt sterk debatt, med over 860 kommentarer og over 1.800 delinger på Facebook.

Les den her: Innvandrere flykter ut av arbeidslivet

- En tilsvarende brå nedgang i sysselsettingen i 50-årsalderen ser vi verken blant de vestlige innvandrerne eller i referansegruppen i den øvrige befolkningen, heter det i SSB-rapporten.

Mitt poeng er at asyl og vern mot forfølgelse normalt må følges opp med en forventning om å bidra til verdiskapningen i samfunnet.

Sjekk grafikken under. 

De stiplede linjene viser yrkesdeltakelsen til ikke-vestlige innvandrere.

  • Av de som kom hit tidlig på 90-tallet, kom sysselsettingen aldri over 70 prosent.
  • Og da de ikke-vestlige innvandrere kom opp i 50-årene, var over halvparten ute av arbeidslivet.



Bjørnar Moxnes mener at klasse er forklaringen: - Arbeidsvilkårene blir stadig tøffere i manuelle yrker på grunn av sosial dumping. Stadig færre etnisk norske jobber i disse bransjene. Flere og flere innvandrer sliter ut helsa som arbeidende underklasse, skriver Rødt-politikeren.

Les bloggen: Klasse er den virkelige elefanten i rommet

Moxnes har et poeng, men det forklarer bare noe av under-sysselsettingen.

Grafikken over viser at fire av ti ikke-vestlige innvandrere aldri kommer inn i yrkeslivet.

Aldri. 

For denne gruppen er klassebakgrunn eller hardt fysisk arbeid irrelevant.

Kjønn, innvandringsgrunn, og hvor de kommer fra er viktig. 

  • Kvinner har generelt vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn menn i alle grupper av innvandrere.
  • Jo nærmere opphavsland geografisk og kulturelt, desto høyere yrkesdeltakelse.
  • Arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere sysselsettes vesentlig mer enn familieinnvandrere og flyktninger (naturlig).

Ingen ting av dette har med å bli utslitt i harde jobber å gjøre.

Les rapporten selv: Sysselsetting og økonomiske overføringer

Den største elefanten i rommet er andelen av ikke-vestlige innvandrere som aldri kommer inn i yrkeslivet.

Sjekk grafikken under, som viser yrkesdeltakelse for innvandrere fra Asia (til venstre) og Afrika (til høyre).

I begge gruppene er det rundt 40 prosent som aldri kommer inn i yrkeslivet, og dermed heller ikke kan bli utslitt av hardt arbeid og sosial dumping.

En nærliggende forklaring er at de ikke har kvalifikasjoner som etterspørres i yrkeslivet - og at Norge heller ikke klarer å kvalifisere dem.

Det er den virkelige elefanten i rommet.



Men tilbake til Bjørnar Moxnes poeng.

Det er ingen tvil om de tidligste arbeidsinnvandrerne fra Tyrkia og Pakistan forsvant ut av yrkeslivet i hopetall etter bare ti år i arbeid - hardt eller ei.

Vi vet ikke hvorfor, men men det er kjent at mange av disse arbeidet knallhardt døgnet rundt og ble utslitt.

På den annen side: De oppnådde også et helt annet nivå for materiell velstand, og det er vel heller ikke utenkelig at mange av dem var tilfreds med den klassereisen de hadde gjort?



Debatt om slike saker ender ofte i for eller mot innvandring.

I dag vil jeg gjerne ha synspunkter på følgende:

Hva skal vi gjøre for å sørge for at flere kommer inn i yrkeslivet og blir der lenger?

#Innvandring #Flyktninger #Arbeidsinnvandring #Sysselsetting #SSB #Moxnes #Rødt #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits