Christian Tybring-Gjedde gjør innvandring til en religionskrig. (Foto: NTB/Cappelen Damm)

Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde blir demonisert av sine fiender. Nå tar han igjen så det holder.

Norge har truffet isfjellet, og er i ferd med å synke.

Det er det underliggende budskapet i boken «Mens orkesteret fortsetter å spille».

Boken ble gitt på forhånd til Dagbladet, som også kunne være først med å slakte den på kommentarplass.

Og dermed var skyttergravskrigen i gang mot Dagbladets kommentator Marie Simonsen.

Les saken: - Marie Simonsen har gjort meg syk

Les saken: - Såpass må han tåle

Simonsen mener at uten innvandring stopper Norge, mens Tybring-Gjedde mener innvandringen ødelegger Norge.

At Tybring-Gjedde og Cappelen Damm så seg tjent med å få boken slaktet først i Dagbladet, viser sannheten i det gamle ordtaket om at det skal to til for å danse tango.

Problemet er at debatten blir endimensjonal og fordummende.

Det er nemlig ikke tvil om at Christian Tybring-Gjedde påpeker reelle, virkelige problemer med norsk innvandring og integrering.

For å ta et lite knippe:

• En ikke-vestlig innvandrer koster i gjennomsnitt samfunnet 4,1 millioner kroner i sitt livsløp.
• Av 36.000 somaliere i Norge, er kun 27 prosent i arbeidsfør alder i lønnet arbeid.
• Elever med norsk morsmål er i mindretall på 58 av 126 skoler i Oslo.

Christian Tybring-Gjedde advarer mot en utvikling hvor etniske nordmenn går på trygd, mens arbeidsinnvandrere fra EØS-området overtar jobbene, samtidig som de får rettigheter til norsk trygd. 

Dette er ikke hele virkeligheten, men det er heller ikke ting Christian Tybring-Gjedde innbiller seg.

Han har rett i at brede innvandrergrupper ikke fanges opp i det norske arbeidslivet, og blir trygdet.

Skal norsk innvandringspolitikk bli bærekraftig, må integreringen skje så effektivt at de som kommer hit, raskt blir netto bidragsytere til samfunnet.

Det hjelper lite å peke på millioner på flukt i Syria eller økonomiske flyktninger som drukner i Middelhavet.

Christian Tybring-Gjedde har rett i at man ikke er særlig mer moralsk om man setter grensen ved 500, 1.000 eller 5.000 syrere.

Han har også rett i at Norge vil hjelpe mange flere mennesker ved å sette inn tiltakene nær konfliktområdene, i stedet for å bruke alle pengene på noen forsvinnende få som kommer til Norge.

Problemet med Christian Tybring-Gjeddes verdensbilde er ikke fragmentene, men måten han setter dem sammen.

Jeg følger ham i at de store flyktningestrømmene også innholder mennesker på jakt etter en bedre økonomisk fremtid.

Og jeg er enig at det norske samfunnet må drive en integrasjonspolitikk som setter folk i verdiskapende arbeid.

Men jeg har problemer med å se at islam i seg selv er årsaken til nærmest all jævelskap i verden. 

Som han selv skriver: «Noen ekspert på religioner vil jeg ikke kalle meg».

Likevel blir boka et innlegg i en religionskrig, der knapt noen nordmenn finner nåde for Christian Tybring-Gjeddes svøpe.

Heller ikke Fremskrittspartiet.

Betegnende nok siterer boka Henrik Ibsens "En folkefiende": «Den sterkeste mann i verden er han som står mest alene».

Det er neppe noen dristig påstand at Christian Tybring-Gjedde samler styrke for å lage sitt eget parti mot innvandring.

#TybringGjedde #Fremskrittspartiet #Titanic #Innvandring #Integrering #Stavrum #Nettpåsak